Arbeidsinstruksjon kjellervegg

1.1 Generell informasjon

Vi har valgt å kalle vår monteringsveiledning for arbeidsinstruksjon, ettersom et slikt prosjekt inneholder mange andre momenter og produkter utover montering av selve ISODREN-platen. Disse produktene og momentene må også utføres og monteres på en riktig og tilsiktet måte. Det er derfor viktig å følge de råd og anvisninger som denne arbeidsinstruksjonen inneholder, slik at et fullgodt og fuktsikkert resultat oppnås.

Selv om man har utført arbeidet med grunnmuren riktig, betyr ikke dette at gulv og innervegger automatisk blir tørrere. Det kan hende de blir noe bedre dersom den nye dreneringsledningen har klart å senke vannstanden rundt bygget fra det tidligere nivået, se kapittel 3.1.

Uttørkingstiden etter at arbeidet med monteringen er fullført kan variere, da det er mange faktorer som påvirker uttørkingsprosessen. Temperatur i kjelleren og/eller i bakken utenfor, betongkvalitet, tykkelse på betongen og muligheten for tørking innover er bare noen få av mange mulige faktorer. Fra det tidspunktet varmen slås på i kjelleren, må det forventes noen måneder med tørkeperiode. Fuktinnholdet i gulv og grunnmur må måles før overflatelaget monteres. Uttørkingstiden kan kortes ned ved høy temperatur og god ventilasjon i kjelleren.

Det er viktig å forstå at ISODREN-platen utenfor grunnmuren, og/eller under gulvet, ikke erstatter ventilasjon av kjelleretasjen. De samme kravene gjelder for ventilasjon i en innredet kjeller, tiltenkt som del av boligen, som i resten av huset.

Det er over en million bygninger i Norge, der alle har en type grunnmur som fundament. Mange av disse er over hundre år gamle, andre helt nybygde. I en arbeidsinstruksjon er det derfor umulig å dekke alle konstruksjonene. Vi hjelper eiendomseiere, arkitekter og entreprenører daglig med spesialløsninger og råd, da vår arbeidsinstruksjon ikke beskriver alle spesifikke konstruksjoner.

Kontakt vår tekniske avdeling hvis du ikke finner løsningen din i denne arbeidsinstruksjonen. Hvordan ISODREN-systemet fungerer kan du lese under bruksområde kjeller.

1.2 Materialforbruk for en grunnmur

Finn raskt og enkelt hvor mye og hvilket materiale du trenger til prosjektet ditt, se ISODREN mengdeberegning.

1.3 Lagring og materialhåndtering

Plastfolie som sitter rundt pallen med ISODREN-pakker bør fjernes umiddelbart når ISODREN-platene ankommer arbeids- eller lagringsstedet. Dette for å unngå smelting og/eller brannskader på platene i sollys.

ISODREN-platene er trykkbestandige, men følsomme for slag og støt, og bør derfor håndteres varsomt.

ISODREN-platene bør helst oppbevares innendørs. Hvis platene lagres utendørs, bør produktene dekkes med presenning, da platene ikke må utsettes for direkte sollys i mer enn en uke.

I årstider med fare for temperaturer under 0 °C, må ikke vann komme inn i pakkene, da det er fare for at platene fryser i pakkene eller går i stykker ved monteringen.

Ved hyppig gangtrafikk på ISODREN-platene i byggeperioden, da spesielt ved montering på takterrasser og gulv, må disse beskyttes med f.eks. finérplater.

Produkter som lagres eller håndteres feil, gir ikke grunnlag for reklamasjon.

2.1 Sjakt

Sjakt ut slik som vist i figur 1 eller figur 2a. Sjakten må være tilstrekkelig dyp slik at dreneringsrøret kan legges på riktig nivå, se figur 3b.

Sjakt i henhold til figur 2b, med brattere eller til og med vertikal skråning forbi underkanten av grunnsålen, øker risikoen sterkt for setninger. I verste fall kan bygningen kollapse, da den ytre delen av grunnsålen i praksis ikke bærer last fra bygningen.

I tvilstilfeller angående jordens bæreevne under grunnsålen, eller for bygninger med mer enn to etasjer, utføres utgravning alltid i henhold til figur 2a.

Konstruksjoner på peler berøres ikke av det ovennevnte. Hus på trepeler, se kapittel 3.2 – unntak for dreneringsdybde.

Grøfteskråningen kan med fordel dekkes med filterduk, slik at jord ikke raser ut og ødelegger dreneringsstrukturen. Filterduken kan legges som vertikale baner, eller langs grøftesidene. Skjøting utføres med overlapping på minst 250 mm. Hvis sjaktbunnen er løs, dvs. sørpete når man går på den, skal filterduken legges over den og dekkes med minst 50 mm pukk, 8–16 mm, opp til der dreneringsledningen skal ligge.

For å redusere risikoen for kollaps eller ras fra grøfteskråningen, bør gravemassene plasseres minst 1 m fra kanten, hvis grøften er dypere enn 1 m.

Utgravningsmassene bør også dekkes med presenning når det er fare for kraftig regn. Der den opprinnelige jordoverflaten må beskyttes, kan filterduk med fordel brukes under de oppgravde massene, selv på gressflater. Gresset klarer 1–2 uker under filterduken og sjaktmassene. Tilbakestilling av hagen blir vesentlig enklere.

2.2 Fuktbelastning

Alle hus har forskjellige fuktighetsforhold når det gjelder den nedre delen av veggen, grunnsålen. Dette kalles for fuktbelastning. I avsnittene under vises det til store og små fuktbelastninger, som fungerer som en guide for å bestemme hvilken fuktbelastning huset har.

Stor fuktbelastning

Stor fuktbelastning er når grunnsålen er etablert direkte på den uberørte sjaktbunnen (original jord) uten kapillærbrytende lag av pukk eller isolasjon. Dette ser man mest hos hus bygget før 1970-tallet.

Fundamenteringsmetoden fører vanligvis til at mye fuktighet tilføres sålen nedenfra, og dette fører vanligvis til fuktskader på den nedre delen av grunnmurens innside.

Liten fuktbelastning

Liten fuktbelastning er når grunnsålen er fundamentert på kapillærbrytende lag av pukk, singel eller isolasjon. Dette ser man oftest hos hus bygget fra 1980-tallet og utover. Dette fører til liten eller ikke-eksisterende fuktskade på den nedre delen av veggen. Nybygde hus har derfor alltid liten fuktbelastning.

2.3 Behandling av grunnmur og såle

Ny produksjon

Forskalingsmateriale fjernes. Skjøter/fuger mellom prefabrikkerte veggelementer forsegles med fugemasse, eller på andre måter anbefalt av leverandøren. Vegger av lettbetong og Lecablokk skal slammes. Utstikkende såler påføres hulkil med et fall utover, minst 1:5.

Tettsjikt på grunnmuren anbefales ikke. Et riktig montert ISODREN-system hindrer vann i å nå inn til grunnmuren/veggen, derfor er tettsjikt (vanntetting) ikke nødvendig. Dette vil heller bare forhindre uttørkingen av konstruksjonen.

Renovering

Eventuelt forskalingsmateriale, treplater, plastmatter og gammel isolasjon fjernes. Tettsjikt av tjære (gudron) skal fjernes.

Hvis huset har stor fuktbelastning, fjernes så mye som mulig av tettsjiktet på grunnsålen og veggoverflaten opp til 0,5 m over det indre gulvnivået, slik at fuktighet fra bakken under grunnsålen effektivt kan tørke ut, se figur 3. På veggoverflaten fra 0,5 m over det indre gulvnivået og opp til terrengnivået over, anbefales det at minst 50 % av tettsjiktet fjernes, jevnt fordelt på veggen.

På hus med liten fuktbelastning fjernes minst 50 % av tettsjiktet jevnt fordelt på hele veggoverflaten, inkl. grunnsålen.

Sprekker i veggen forsegles med silikon eller tilsvarende. Mindre overflateskader repareres med mørtel. Utstikkende såler påføres hulkil med fall utover minst 1:5. Grunnmurer av lettbetong og Lecablokk skal slammes.

3.1 Generell informasjon drenering

Dreneringsledningen, og dens tilhørende brønner, har som funksjon å avlede stigende grunnvann. Hvis det ikke strømmer vann inn i drensledningen når man sjekker drenerings- og inspeksjonsbrønner, betyr det ikke at det er noe galt. Dette viser bare at akkurat når man sjekker, er vannstanden i bakken lavere enn nivået på dreneringsledningen.

I noen tilfeller vil det aldri renne vann i dreneringsrørene, noe som skyldes at vannstanden i bakken aldri stiger så høyt at vannet når dreneringsledningen. I mange tilfeller vil imidlertid vannet bare nå dreneringsledningen om våren og høsten, når vannstanden i bakken er på sitt høyeste.

Hvis punktvise vanntilsig blir funnet under utgraving, kan det være behov for økte dreneringstiltak. Kontakt ISODREN teknisk avdeling.

3.2 Dreneringsledning

For at vannstanden i bakken ikke skal nå bunnen av konstruksjonen, skal underkanten av drensledningen legges minst 100 mm lavere enn konstruksjonens eller kantbjelkens laveste nivå, slik at grunnvannsnivået ikke kommer i kontakt med konstruksjonen, se figur 3b.

Hvis sålen er dypere enn 500 mm under overkant gulv, plasseres dreneringsledningen minst 500 mm under gulvets overkant, se figur 4.

Bruk dobbeltvegget dreneringsrør, og om nødvendig avrettes sjaktbunnen med pukk, fraksjon 8–16 mm. Dreneringsledningen legges vanligvis med fall på 5 mm per meter. Under visse omstendigheter kan den legges med mindre eller ingen fall, men aldri med tilbakefall. Kontakt ISODREN teknisk avdeling i tilfeller med usikkerhet.

Fylling rundt dreneringsledningen utføres med pukk, fraksjon 8–16 mm. I stedet for pukk kan løs lettklinker (Leca/Glasopor) brukes i fraksjon 6–20 mm.

Unntak for dreneringsdybde

Noen ganger bør dreneringsledningen plasseres høyere enn anbefalt normal standard. Nedenfor er noen eksempler der det er fare for setningsskader under utgraving og/eller hvis grunnvannsnivået senkes for mye. Kontakt ISODREN teknisk avdeling eller en geolog.

• Huset er fundamentert på trepeler. Trepeler råtner når vannstanden senkes.
• Huset er plassert på flåter av tre. Treflåter råtner når vannstanden senkes.
• Leirjord som kan gi setninger/synkning på grunn av at leirens bæreevne minker.
• Fjell som kan være et økonomisk hinder, se figur 12.

Grunnlagt på utilstrekkelig utsprengt fjell

Når fjell faller inn mot og/eller det er groper i fjell mot grunnmuren, utføres en «motstøpning» med fall ut fra grunnmuren. En fleksibel gummiasfalt strykes på fjellet, over betongstøpen og 50–100 mm opp på grunnmuren, se figur 12.

3.3 Inspeksjonsbrønn

Inspeksjonsbrønn anbefales og ordnes slik at dreneringsledningen kan inspiseres i sin fulle lengde. Den skal kunne inspiseres på henholdsvis sitt høyeste og laveste punkt. ISODREN inspeksjonsbrønn legger til rette for kamerainspeksjon av ledningen, se figur 5a.

Husdreneringsbrønn monteres på det laveste punktet for drenering, før utløpsledningen. Det faktum at det ikke er vann i inspeksjonsbrønnen, betyr nesten alltid at grunnvannsnivået er lavere enn dreneringsledningen. Det betyr IKKE at dreneringsledningen ikke virker.

3.4 Dreneringsbrønn/kum

Vann fra dreneringsledningen må ledes fra bygningen via en dreneringsbrønn/kum. Det faktum at det ikke er vann i dreneringsbrønnen, betyr nesten alltid at grunnvannsnivået er lavere enn dreneringsledningen. Dette betyr ikke at dreneringsledningen ikke virker.

Typen dreneringsbrønn som skal brukes, bestemmes ut fra mulighetene for å trygt avlede dreneringsvannet fra eiendommen. Sandfangsbrønn for å fange «slam» er normalt ikke nødvendig i en dreneringsbrønn. Vi har utviklet løsninger for de vanligste tilfellene.

Pumpekum

Pumpekum kan være både med eller uten tett bunn. Utførelse uten bunn er å foretrekke når tilstrømningen av vann til brønnen er liten. En brønn som mangler tett bunn gir større tilstrømning av vann til pumpen, noe som resulterer i færre pumpestarter og dermed lengre levetid på pumpen. Dersom den nederste delen rundt brønnen også fylles med pukk, vil det tilgjengelige vannvolumet til pumpen økes. Hvis man har en brønn med tett bunn, kan man også perforere bunnen og sidene av brønnen opp til drensrørene for å øke vannstrømmen inn i brønnen.

Pumpen må ikke stå direkte på bunnen, men må henge minst 100 mm over den. Hvis pumpekummen utføres uten bunn, legges en filterduk over sjaktbunnen, hvis den er løs og sørpete, før man fyller på pukken, se kapittel 2.1. Ellers brukes ingen filterduk.

Brønn/kum uten pumpe

Brønn/kum uten pumpe brukes i tilfeller der ledningen fra brønnen kan legges med fall til sikker avledning. Skal røret kobles til den kommunale kloakkledningen (spillvann), skal brønnen være utstyrt med en vannlås.

Ved tilkobling til kommunale ledninger kan det være lurt å installere en tilbakeslagsventil mellom dreneringsbrønnen og tilkoblingspunktet, for å hindre at vann strømmer inn fra kommunens rør ved ekstremvær eller stopp. Sjekk hva som gjelder i din kommune!

Tilkobling til kommunal kloakk, overvann/spillvann

Dreneringsbrønnen, med eller uten pumpe, kan ofte kobles til kommunens overvannsledning via en overvannsbrønn. Denne overvannsbrønnen trenger normalt ikke å ha en vannlås.

Hvis man vil koble dreneringsvann til en spillvannsledning, kan det kreve tillatelse fra kommunen. Kontroller derfor alltid dette før det kobles til. Hvis tillatelse gis, skal overvannsbrønnen være utstyrt med en vannlås for å forhindre kloakklukt.

Tilkoblingspunktet på avløpsvannledningen etter overvannsbrønnen på tomten, skal da være minst 150 mm lavere enn vanngangen i dreneringsledningen (nederste kant av drensrøret) til toppen av spillvannsledningen (overkant).

Avledning til nedre terreng eller grøft

For hus i åssiden, sokkeletasjehus, kan dreneringssystemet normalt kobles til terrenget, ettersom bakken er lavere på dalsiden av huset. Dreneringsbrønnen er da ikke koblet til avledning, men fungerer bare som en brønn for å sjekke vannstanden i drensledningen.

Hvis det viser seg at vann stiger eller samles opp i brønnen, kan avledning gjøres til grøft eller lavere terreng. Pass på at ledningens utslippspunkt er installert slik at skadedyr ikke kan komme inn.

Koble dreneringsvann til vannmagasin (kassett eller steinkiste)

Tilkobling til vannmagasiner er bare mulig hvis magasinet ligger på et sted der grunnvannsnivået er betydelig lavere enn dreneringsledningens nivå. Ofte er det nødvendig med en pumpebrønn (figur 5b) for at det skal være mulig å pumpe dreneringsvannet opp til et høyere nivå der vannmagasinet skal plasseres. Vannmagasinet plasseres ifølge figur 5e, alltid nedstrøms for grunnmuren, se figur 5f.

Det kan være vanskelig å beregne størrelsen på et slikt vannmagasin, da det er vanskelig å vite nøyaktig hvor store vannmengder det vil være når grunnvannsnivået stiger. Erfaringsmessig vet vi at et magasin som rommer 200–500 l vann vanligvis er nok. For å kunne lese av vannstanden i magasinet, kan det være lurt å sette ned en inspeksjonsbrønn ved siden av magasinet.

Kontakt ISODREN teknisk avdeling hvis det må pumpes kontinuerlig for å holde sjakten fri for vann. Det kan da hende at det er nødvendig med en annen løsning.

5.1 Generell informasjon ISODREN-plate

Nedenfor beskriver vi montering av ISODREN-platen på grunnsålen og grunnmuren. Hvilket alternativ som passer best til grunnsålen på ditt prosjekt, avhenger av fuktbelastningen huset ditt har, se kapittel 2.2.

5.2 Grunnsåler med liten fuktbelastning

Platene nederst mot sålen må ikke festes til konstruksjonen. Fyll i stedet med pukk som klemmer fast platene mot sålen.

Grunnmur uten utstikkende såle

Grunnmur uten utstikkende såle utføres i henhold til figur 6.

Grunnmur med utstikkende såle

Ved utstikkende såle gjøres monteringen i henhold til figur 7a eller figur 7b. Toppen av sålen påføres hulkil med en helling fra grunnmuren, ca. 1:5 utover. Utførelsen i 7b sparer en stor mengde pukk. Plastfolie forhindrer at vann ovenfra treffer sålekanten, slik at den blir fuktig. Uttørking kan da også skje fra sålen. Folien må helle utover fra grunnmuren.

Ny produksjon med L-element

Ny produksjon av grunnmur utføres i henhold til figur 8. Tykkelsen dimensjoneres i henhold til varmeisolasjonskravene, likevel minimum 100 mm.

Grunnmur med utstikkende såle maks 50 mm

Når hele grunnmuren, helt opp til terrengnivå, er isolert med minst 200 mm ISODREN-plate, er det ikke nødvendig med plastfolie ved sålen, så lenge sålen ikke stikker ut mer enn 50 mm, se figur 9 og figur 11c.

5.3 Konstruksjoner med høy fuktbelastning

Platene nederst mot sålen må ikke festes til konstruksjonen. Fyll i stedet med pukk som klemmer fast platene mot sålen.

Grunnmur uten utstikkende såle

Helt glatte grunnmurer, uten utstikkende såler, utføres i henhold til figur 10.

Grunnmur med utstikkende såle

Ved utstikkende såle bør isolasjonen utføres i samsvar med figur 11a eller figur 11b. Toppen av sålen påføres hulkil med helling ca. 1:5 fra grunnmuren. Plastfolie forhindrer at vann ovenfra treffer sålekanten, slik at den blir fuktig. Uttørking kan da også skje fra sålen. Folien må helle utover fra grunnmuren.

Grunnmur med utstikkende såle maks 50 mm

Når hele grunnmuren, helt opp til terrengnivå, er isolert med minst 200 mm ISODREN-plate, er det ikke nødvendig med plastfolie ved sålen, så lenge sålen ikke stikker ut mer enn 50 mm, se figur 11c.

Konstruksjoner fundamentert på fjell

Når fjell faller inn mot og/eller det er groper i fjell mot grunnmuren, utføres en motstøpning med fall ut fra grunnmuren. En fleksibel gummiasfalt strykes på fjellet, over sementstøpen og 50–100 mm opp på grunnmuren, se figur 12.

5.4 Grunnmurer

Glatt fundamentvegg

ISODREN-platene festes enklest med våre isolasjonsplugger, Standard eller Pro. Bruk 1–2 isolasjonsplugger per plate. Standardplugger fungerer på de fleste grunnmurer. Bruk 10 mm bor til å bore igjennom ISODREN-platen inn i veggen og sett inn en isolasjonsplugg. Dersom pluggen ikke får feste i veggen, bruk 9 mm bor i stedet.

På eldre grunnmurer, med dårligere betongkvalitet og/eller porøse grunnmurer, er Pro-pluggen et bra alternativ. Pro-pluggen har en intern spiker, og med ekspansjonsfunksjonen vil den feste seg bedre i grunnmuren. Bruk 8 mm bor for Pro-pluggen.

Monter platene kant i kant opp til rett under det ferdige terrengnivået, se figur 17. Doble plater monteres med forskjøvne skjøter der det er mulig, men dette er ikke et krav. Fest det første laget med plater til grunnmuren, deretter det andre laget i det første med ISODREN plastspiker.

Grunnmur av naturstein

Ved fuktisolering av natursteinsmur skal hulrommene mellom ISODREN-platen og natursteinene fylles med løs Leca, se figur 14. Alternativt kan veggen støpes ut eller pusses jevn.

Monter ISODREN-platene vertikalt, utenfor den mest utstikkende delen av grunnmuren.

Dype grunnmurer, mer enn 3 meter, eller med motfallende terreng

Når tilstrømningen av grunnvann anses å være stor, og/eller ved grøfter dypere enn 3 m, skal ISODREN sikkerhetsduk brukes utenfor ISODREN-platen, se figur 15.

Tilstøtende vegger og trapper, garasjeinnganger, søppelplasser o.l.

Disse typer vegger trekker alltid fuktighet inn i grunnmuren. De bør først og fremst fjernes fra grunnmuren. Dersom det ikke er mulig, kan man begrense fukttilførselen med forarbeider og isolering, på samme måte som resten av grunnmuren, se figur 16. Det er imidlertid ikke mulig å helt forhindre fukttilførselen fra disse veggene, så lenge de er koblet til grunnmuren uten mellomliggende vanntetting. Støtteveggen på utsiden av trappen kan også isoleres, og da vil fukttilførselen fra bakken reduseres og trappene blir tørrere.

6.1 Generell informasjon dekklist

Før dekklisten monteres, brettes en filterdukkappe ned minst 100 mm bak ISODREN-platen, mot grunnmuren, se figur 17. Alternativt kan kappen festes bak dekklisten. Filterdukkappen skal overlappe filterduken som er plassert utenfor ISODREN-platene med 200–300 mm. Det er viktig at filterduken som dekker ISODREN-platene ikke festes i toppen, da denne filterduken kommer til å synke nedover de første 1–2 årene.

Dekklisten plasseres alltid like under terrengoverflaten, se figur 17. Dekklisten festes med ISODREN spikerplugg, med en maksimal avstand på 150 mm. Før spikerpluggen er helt slått inn, påføres en streng med ISODREN tettmasse mellom dekklisten og veggen. Kontroller at tettmassen presses opp langs hele dekklisten, og suppler om nødvendig. Alternativt brukes ISODREN tetningslist som limes på dekklisten før montering, noe som letter monteringen.

Skjøter overlappes minst 50 mm, og i hjørner overlappes dekklistene og forsegles med ISODREN tettmasse.

Dersom dekklisten blir synlig fordi bakken har sunket, skal terrenget fylles opp og justeres på nytt slik at det heller fra husets grunnmur. Kontroller samtidig at forseglingen mellom dekklisten og veggen er intakt, og at det ikke har oppstått sprekker under langtidssetningen. Dette gjelder også skjøten mellom sokkelisolasjonen og ISODREN-platen.

7.1 Generell informasjon tilbakefylling

Tilbakefyll med oppgravde jordmasser mot filterduken, men ikke med stein eller jordklumper større enn 100 mm, eller sørpejord (leirvelling). Steinstørrelse ca. 100–400 mm kan aksepteres hvis den plasseres mot kanten av grøfteskråningen, men ikke nærmere enn ca. 400 mm fra utsiden av ISODREN-platen. For frosne jordmasser (frosne jordklumper) gjelder samme regel som for steinstørrelse.

7.2 Pakking

For å unngå store setninger bør tilbakefylling gjøres i lag på ca. 0,3 m som pakkes grundig. Ved pakking med maskin over 100 kg må hardere ISODREN-plate brukes (minimum ISODREN-plate 95), se ISODREN mengdeberegning. Brukes både drenerende og tette jordmasser i fyllingen i forskjellige sjikt, skal overflaten på de tette jordmassene helle utover ca. 1:5 fra filterduken/ISODREN-platen.

Hvis nye masser må kjøres inn, anbefales finkornede jordmasser.

Til slutt, når ca. 0,5 m gjenstår av tilbakefyllingen, må dekklisten monteres, se kapittel 6.1.

7.3 Terrengjustering

For å unngå at overflatevann renner inn mot grunnmuren, skal terrenget planeres med helling større enn 1:20, minst 2,0 m ut fra grunnmuren. På steder der det kommer store snømengder, økes hellingen på terrenget og avstanden fra grunnmuren. I noen tilfeller kan det være nødvendig å montere lyskasser rundt vinduer for å oppnå tilstrekkelig fall på terrenget.

Selv når terrenget heller inn mot grunnmuren, må man justere terrenget utover/vekk fra grunnmuren så langt som praktisk mulig. Forsenkningen man får der motfallende terreng møtes, justeres sidelengs slik at overflatevann kan strømme rundt og vekk fra huset.

Kontroller alltid de første årene etter at tilbakefyllingen er gjort, slik at terrengets helling utover fra huset opprettholdes. Suppler og etterfyll når setninger oppdages. Langtidssetninger kan vare i 2 til 3 år, avhengig av pakkingen.

Avvent minst én vinterperiode etter tilbakefyllingen før ferdigstillelse av hagen med heller, terrasser eller dekorstein over dekklisten, i henhold til figur 19 og figur 20. Tilbakefyllinger bør derfor pakkes, for å unngå at arbeidet må gjøres om på grunn av langtidssetninger.

Betongheller legges på bakken med fall utover. Betonghellenes overflate må være høyere enn tilstøtende terrengoverflate.

Dekorstein plasseres med filterduk mellom stein og bakken. Det er svært viktig at bakken under dekorsteinen heller utover, slik at vannet ikke «setter seg fast» i en grop som utsetter grunnmuren for vanntrykk som kan forårsake fuktskader, se figur 21.

7.4 Etterjustering

Tilbakefylte jordmasser synker sammen, normalt over en tidsperiode på 1–3 år. Hvor mye og hvor lenge avhenger av hvor nøye pakkingen ble utført under tilbakefyllingen. Kontroller derfor i løpet av de første tre årene at terrenget faller fra huset. Etterjuster om nødvendig.

8.1 Generell informasjon isolering over terreng

Isolering av grunnmuren over bakken kan gjøres utvendig eller innvendig. Utvendig er alltid å foretrekke, da det ikke tar av bruksarealet inne, og en varm grunnmur er alltid en tørrere grunnmur. Innvendig isolering kan gjøres så lenge isoleringen er på den delen av grunnmuren som er over terreng, og ned til like under terrengnivå. Dersom man isolerer under terrenget, vil temperaturen i grunnmuren nærme seg temperaturen og fuktinnholdet i bakken. Det vil si kald og våt grunnmur, uten mulighet for uttørking.

8.2 Isolering ute over terreng

Hvis grunnmuren isoleres over terrengnivå, og isolasjonstykkelsen er den samme over som under bakken, utføres monteringen i henhold til figur 22a.

Hvis isolasjonstykkelsen er tykkere under bakken, utføres monteringen med ISODREN dekklist som i figur 22b.

8.3 Innvendig isolering over bakken

Innvendig isolasjon under bakkenivå øker alltid fuktinnholdet i grunnmuren, og skal derfor alltid unngås.

Innvendig isolasjon over bakkenivå går derimot fint, forutsatt at det ytre terrengnivået er mer enn 0,5 m over det innvendige gulvet, og at grunnmuren har et riktig montert ISODREN-system på utsiden, se figur 23.

Bruk stålstendere og aldringsbestandig fuktsperre bak veggplaten.

9.1 Generell informasjon overvann

Å ta vare på overvann fra tak og terreng er viktig både for fuktsikkerheten og i noen tilfeller for å begrense risikoen for setninger på grunn av at leire tørker ut. ISODREN har utviklet løsninger for de vanligste tilfellene.

Alle varer som brukes i disse løsningene kan bestilles fra ISODREN gjennom din lokale ISODREN-forhandler.

9.2 Takvann, utkast på terreng

Dette er historisk sett den vanligste løsningen. Det er en god og billig løsning der det er mulig å styre vannet bort fra bygningen på terrenget uten at vannet risikerer å belaste bygningen. Normalt brukes såkalte rennedalsteiner, som er lette å kontrollere for funksjon og vedlikehold. Lengden på rennedalen skal være minst 1,5 × gravedybde. Regn ut antall steiner, og husk at rennedalen alltid starter med en U-stein. Ved terreng med motfall anbefales IKKE denne løsningen.

For å forhindre at vann synker raskt ned i bakken ved siden av huset, må minst 0,3 m av den øverste jorda tilbakefylles med «tette» masser, dvs. ikke drenerende masser som grus og pukk, se kapittel 7.1.

Jordoverflaten som skal absorbere vannet fra takutkasteren, må være dobbelt så stor som takflaten vannet kommer fra.

I de første årene etter tilbakefyllingen er det viktig å sjekke at fallet på bakken vekk fra huset opprettholdes (minimum helling 1:20, minst 2,0 m ut fra husets liv). Det er alltid fare for at massene synker sammen og fallet på bakken avtar, og i verste fall begynner å helle innover mot huset.

9.3 Tett ledning til overvannskassett eller steinkiste

Når man vil unngå avledning av vann på terreng, er tilkobling til overvannsmagasin en mulig løsning. Overvannsmagasinet skal dimensjoneres etter takflaten og etter hvor mye regn man vil at det skal kunne magasinere.

Utførelse

Overvannsmagasinet skal plasseres høyt oppe i bakken med horisontal bunn, se figur 25. Bunnen av overvannsmagasinet skal ikke være mer enn 1,2 m under bakken for å fungere effektivt. Flere separate overvannsmagasiner er alltid bedre enn å konsentrere alt vannet i ett større magasin. Over og på sidene dekkes overvannsmagasinet med en filterduk i klasse N2, se figur 25.

For å hindre at vann fra overvannsmagasinet renner inn mot huset, må jordmassene i tilbakefyllingen mellom hus og overvannsmagasin være «tette», ikke drenerende som grus og pukk. Dette gjelder også fyllingen rundt overvannsrøret, mellom taknedløpet og overvannsmagasinet. Terrengoverflaten må alltid helle vekk fra huset.

Hvis terrenget på eiendommen heller inn mot huset, plasseres overvannsmagasinene på den siden av huset der terrenget faller vekk fra huset, se figur 28 og figur 29.

Overvannsmagasinet kan utføres med overvannskassetter eller pukk, såkalt steinkiste. En steinkiste må være omtrent tre ganger så stor for å romme samme vannvolum som en overvannskassett, da pukken/steinene opptar 2/3 av volumet. For plassering av overvannsmagasiner, se figur 26, figur 27, figur 28 og figur 29.

Overvannskassett

Overvannskassetter kan med fordel brukes, enten dimensjonert for kjøresterke arealer eller for grøntarealer.

Ofte kan kassettene håndtere mer enn de er beregnet for, fordi bakken nesten alltid absorberer noe av vannet mens regnet pågår. Porøse jordarter absorberer vann raskere enn tette, som f.eks. leire. Hvis man vil ha en løsning som kan håndtere større regn og/eller større takflater, brukes flere kassetter etter hverandre.

Steinkiste: Bruk pukk eller lignende, steinstørrelse fra ca. 8–10 mm opp til 32 mm. Det er mulig å bruke større størrelser, men det kan da kreve maskin for å håndtere steinmaterialet. En steinkiste fylt med pukk må være tre ganger større, ettersom vannvolumet den holder er omtrent tre ganger mindre.

9.4 Resirkulering av regnvann

Å ta vare på regnvann, og bruke det senere til vanning, er en god idé. Det finnes regnvannstanker i forskjellige størrelser, fra 1 til 6 m³, for ulike formål.

Husk at i tilfeller der tanken blir full, må det være et såkalt overløp, det vil si et utløp fra tanken der vannet kan strømme videre.

9.5 Tett rørledning til kommunalt overvannssystem

Der det ikke er fare for setningsskader, kan tilkobling til kommunalt overvannssystem være en løsning, dersom det finnes. Det kan være nødvendig med tillatelse fra kommunen.

Alle oppførte varer kan bestilles gjennom ISODREN-forhandlere. Se mer på vår hjemmeside under produkter.