Helseplager ved fuktig kjeller

Folkehelseinstituttet kom i 2016 med en rapport som sier at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres.

Kan fukt og mugg påvirke min helse?

Luftveissymptomer er problematikk man ofte ser i befolkningen. Flere undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt problematikk rundt luftveissymptomer som hoste, piping i brystet og også astma. Alle forekomster av økt risiko for slike symptomer vil kunne føre til plager for mange.
Forebyggende arbeid mot fukt og utbedringsstrategier i utsatte boliger rundt i landet vil potensielt sett kunne gi store helsemessige gevinster.

Den største synderen mistenkes å være muggsoppen, men andre årsaker kan heller ikke utelukkes, mer forskning kreves, i følge Folkehelseinstituttet.

I undersøkelsen det henvises til poengterer Folkehelseinstituttet at bare selveierleiligheter inngår i studien. De mener at problemet er større i utleieboliger og kjellerleiligheter.

Finnes det noen som er mer utsatte enn andre?

Disse er mer sensitive for fuktproblemer enn andre:

Babyer og barn
Eldre mennesker
De med eksisterende hudproblematikk, som eksem
De med åndedrettsproblemer, som allergier og astma
De med svekket immunforsvar

Kilder til helseproblemer ved fukt i kjelleren

bakterier

Foto: Michael Schiffer

Bakterier

Skadelige bakterier trives i fuktige og våte kjellere. Når bakteriene spres til luften, kan de forårsake ulike typer skadelige infeksjoner. Dette vil kunne være et vedvarende og tilbakekommende problem om ting ikke utbedres skikkelig.

Bakteriene formerer seg i kolonier og trives godt på fuktig, organisk materiale som gulvplank og vegger av tre. Uten riktig grunnforsegling og fuktsikring vil luftbårne bakterier kunne spre seg over hele huset. Det kan føre til alvorlige helseplager.

Støvmidd

Støvmidd er små seksbente dyr beslektet med edderkopper. Og kan komme som en overraskende bivirkning ved fuktige kjellere. Disse små skapningene trives i varme miljøer og føler seg hjemme i bygg, omgitt av fukt. For bekjempe midden anbefaler eksperter å holde fuktigheten i hjemmet ditt på lavere enn 50%.
Symptomer på støvmidd kan være tett nese, kløende øyne og nysing.

Muggsopp

Muggsopp er den vanligste helserisikoen som følger med fuktige miljøer. Enkelt sagt så er mugg en sopp som kommer i et bredt utvalg av farger: svart, brun, gul, rosa eller grønn. I utgangspunktet vokser den på alt innendørs, fra tepper til gips. Mugg frigjør små sporer av sopp i luften, og når de inhaleres kan disse sporene skade luftveiene.

Alle som oppholder seg i miljøer påvirket av muggsopp, kan utvikle hodepine, luftveissykdommer, astma og øyeinfeksjoner. Hvis man har mugg eller fuktighet i sin bolig, er det viktig å finne ut hvorfor man har overflødig fuktighet i hjemmet sitt.

Når man vet hva som forårsaker fuktigheten, kan man sørge for å gjøre tiltak som må til for å utbedre problemene eller ta skritt for å begrense fuktigheten i luften.

Les mer om hvordan du kan fjerne muggsopp i din bolig her: Muggsopp i kjelleren hva gjør jeg?

Se rapporten «Fukt og fuktskader i norske boliger» (Ekstern link).

Drenering rundt hus

Hvordan forebygge fuktskader, dame med støvler stående i vanndam

Oversvømmelser som skaper fuktskader

Man kan hvis man er riktig uheldig slite med enorme vannmengder i hagen. I verste fall kan store (myr lignende) dammer danne seg rundt huset i fuktige perioder. Slik blir helt klart et fuktskade problem for grunnmur og kjeller om ingenting gjøres.

Når man skal legge drenering rundt hus bør man ha tungen rett i munnen, om man ikke vet hva man driver med bør man la jobben håndteres av fagfolk. Det er flere fallgruver i dette, i verste fall kan man forverre problemet og skape grunnlag for at vannet lettere legger seg rundt huset.

Ved drenering er man nødt til å vite hva slags byggegrunn huset er bygget på. Er det bygget over grunnfjell, eller er det steinmasse, eller grus og jordsmonn.

God drenering rundt hus gjøres fra start

Skal man bygge hus er det viktig at godt forarbeide legges til grunn.

Man bør alltid ha et øye oppe for efflorescens, denne tilstanden danner en hvit eller noen ganger gråaktig aske på veggene og oppstår ved fordampning av vann. Vanlig prosedyre er at man kan regne med å måtte grave opp dreneringen rundt veggene og bytte knott-plast og lignende etter 30 års tid.

Skal man legge drenering rundt hus bør man sørge for å legge knott-plast rundt muren før man legger Isodren-platen eller XPS plater. Sørg deretter for at grunnen heller ut fra muren, med 3 cm per meter.

Å grave renner på plenen et stykke unna vegger, kan være en måte å få vekk vann (i akutte tilfeller kan man gjøre dette selv).

Pass på at rennene heller vekk fra boligen, at de er dype nok til å legge perforerte drensrør i. Legg deretter filt-duk over rørene for å hindre at røret tetter seg. Så legger man grus, jord og plen over. Vannet bør ledes vekk fra plen og ut i grøft eller kum.

Det er sterkt anbefalt å kontakte profesjonelle om først problemet skulle være ute.

Muggsopp i kjelleren – hva gjør jeg

 

Muggsopp i boligen, en helsemessig og økonomisk utfordring

Soppen trives både ute og inne, muggsoppen produserer og spres via sporer som overlever selv etter at fuktigheten er fjernet. Ubehandlet vil soppen vokse og potensielt spre seg til hele bygget, derfor er det viktig å finne soppen og også om mulig kunne identifisere hva slags sopp du har fått i boligen.

Hvordan finne muggsopp i hus og kjeller?

Enkelte muggsopp typer kan være lettere å identifisere tidlig ved dens karakteristiske lukt, mens andre ikke skaper lukt før den når et visst nivå. Følg derfor med på steder soppen kan få fotfeste. Typiske steder vil være i kjeller, i undertak på loft, på badet eller bak møbler som står plassert mot yttervegg i rom med fuktighet og temperaturvariasjoner.

Sørg for å gjøre de tiltak som må til for at at det ikke er for fuktig i din kjeller og andre steder i boligen. Soppen trenger fuktighet for å kunne utvikle seg.

Fuktskader i kjelleren kan være god grobunn for utvikling av muggsopp

Typisk fuktighet det er snakk om er «flyktig kondens» som kan ha utspring flere steder i boligen men flytte seg og samle seg opp på typiske steder. Unaturlig kondens på vinduer er et dårlig tegn.

Følg med nær rør og utsatte steder for fukt, slik at soppen kan tas når den fortsatt er håndterlig.

Hvordan bekjempe muggsopp før det blir et problem?

Husk at muggsoppen dukker opp på grunn av fuktproblemer i boligen. Derfor er fuktsikring av boligen den eneste langsiktige måten å permanent få bukt med muggsopp på, husk at det også er lettere å forebygge mugg i nybygg en det er å bekjempe det når problemet først har oppstått. Sørg derfor for grundig forarbeide og ta tak før en etterpå. Bruk ISODREN-systemet til isolering og drenering av din grunnmur/kjeller.

5 fakta om muggsopp:

  1. En type sopp som formerer seg via sporer.
  2. Muggsopp oppstår i varme og fuktige omgivelser med dårlig ventilasjon.
  3. Det finnes over 100 000 typer muggsopp.
  4. Harmløs i små mengder, men kan bli farlig om den får formere seg.
  5. Kan skape allergiske reaksjoner og enkelte er svært giftige.

Her er 3 gode råd og måter å fjerne muggsopp på:

Vaskedame

Har du funnet mugg i boligen finnes det flere enkle løsninger for fjerning av muggsoppen. Her er noen produkter som egner seg for å fjerne enkle muggsopp problemer

1. Blekemiddel:

Fjerner effektivt alle typer muggsopp og sporer innendørs, etterlater en steril og ren overflate.

Ulemper: Dessverre bare effektiv på ikke-porøse materialer, som blant annet, fliser badekar, glass og benkeplater. Det trenger ikke inn i muggsopp som vokser under overflaten av materialer som tre og gips. Her vil røttene etterlates for fremtidig ny vekst.

En annen ulempe med blekemiddel er at det kan skade materialene det brukes på, da det er et tøft etsende kjemikalie. Klor-blekemiddel gir sterke avgasser og produserer også giftig gass når den blandes med ammoniakk.

Det finnes sikrere alternativer som boraks eller eddik, som ikke produserer farlige avgasser eller etterlater giftige rester. Det finnes altså flere grunner til å unngå å bruke blekemiddel. Hvis du må bruke det, bruk den bare på ikke-porøse overflater.

Fremgangsmåte:

  • Sørg for at rommet er godt ventilert da blekemiddel produserer sterke avgasser.
  • Husk også hansker på hendene når du jobber med det. Regn med 250 dl per 3 liter vann ca. 1/10.
  • Bruk bøtte og svamp/fille eller sprayflaske for å tilføre middelet på ikke-porøst materiale.
  • Det er ikke nødvendig å rense overflaten etterpå, om det ikke brukes av små barn eller til matlaging. (Dette fordi blekemiddelet forhindrer fremtidig vekst).

2. Eddik:

Eddik er mildt etsende og kan drepe mange muggsopp-typer. Eddik er også naturlig og harmløst!

Fremgangsmåte:

  • Spray eller på annen måte tilfør ren eddik på muggen.
  • La eddiken virke en times tid.
  • Tørk vekk området med vann, og la overflaten tørke helt ut. (Eventuell eddik-lukt forsvinner etterhvert).
  • Ønsker du å bruke eddik for å forhindre muggsopp-vekst, spray eddiken på den glatte overflaten og la det virke, gjenta dette en gang i blant. (Eddik er effektivt på glatte overflater og ikke porøse områder, mopp gjerne disse områdene med eddik for å forhindre soppvekst).

3. Bakepulver:

Bakepulver er en lett tilgjengelig husholdningsartikkel som finnes i de fleste hjem, ufarlig og luktfri er den også en god løsning for å fjerne små muggsopp dannelser.

  • Vet en klut med vann og dynk en kvart skje bakepulver på kluten.
  • Bruk kluten til å skrubbe overflaten rammet av muggsoppen.

Blir muggsoppen et større problem en du kan håndtere med vanlige husholdningsartikler, kontakt profesjonelle!

Med noen enkle google søk finner man raskt flere løsninger på å fjerne overflatemugg i startfasen.

Legging av torvtak

Hytter med torvtak
Foto: Annie Sprat

 

Å legge torvtak er en forhistorisk takteknikk

Før i tiden ble torvtak brukt for å isolere mot vær og vind, og gi svale temperaturer i heten. Det var en stor og tidkrevende helhetlig prosess å legge slike tak. (Dessuten har ikke alltid slike tak vært drenerende).

Det har endret seg i dag, med moderne «alt i ett» metoder som ISODREN-platen, er legging av slike tak blitt en forholdsvis enkel jobb.

 

ISODREN-systemet isolerer, drenerer og fuktsikrer alt i samme operasjon. Vi er stolte av å kunne levere løsninger til det 21. århundret som fortsatt har de samme gode egenskapene men med større fordeler som et pluss.

 

Tradisjonelt torvtak er i dag ofte erstattet med jordsekker og gress, noe som gjør jobben mye enklere. Dette fordi man da ikke er avhengig av å hente torv opp fra myra. Transport av torven faller også bort.

I tillegg til isolering så er drenering av vann også ivaretatt med løsninger som ISODREN-platen. Et estetisk vakkert tak trenger ikke være vanskelig å legge.

Hør med oss da vel?

Slik legges torv/gresstak med ISODREN-platen

Ett av de viktigste punktene for å legge et godt torvtak er at underlaget er godt.

Vær sikker på at taket tåler vekten av torvtaket, og gjør alle nødvendige reparasjoner for å sikre taket. Er man usikker er det lurt å leie inn profesjonell hjelp for en evaluering av taket.

ISODREN-platen isolerer, drenerer og fuktsikrer

Fremgangsmåte

  1. Tredekke, og konstruksjon.
  2. Lag med takpapp, takledning.
  3. Knottplast erstattes av 65 mm ISODREN-plate + filtduk mellom torven og platen. Hvis det er bratt kan man legge et geonett for å holde på torven. Fordel er at du får drenslaget mellom pappen og torven med isodren. Fuktmesige og energimessige forhold bedres med ISODREN-platen.
  4. Torv eller jordsekker. Torvtak har også en levetid, et godt torvtak skal være utrustet for de norske årstidene, og det er essensielt for et godt torvtak med et egnet underlag, dette er viktig for torvtakets levetid. Gode løsninger leveres av ISODREN.

Hva er prisen på torvtak?

Prisene på torv og jordsekker varierer fra leverandør til leverandør, men i de fleste tilfeller er det ikke et avskrekkende alternativ på din bolig, hytte eller laftehus.

 

Torvtak har blitt lagt fra før forhistorisk tid

I Norge har vi lange tradisjoner med slike tak, kunnskapen om legging av torv som strekker seg fra før vikingtiden og frem til i dag.

Det er igjen en økende interesse rundt torvtak til hytter og laftehus da moderne løsninger som ISODREN også leverer har gjort det relativt enkelt å legge torvtak.

Torvtak har blitt brukt til å tette primitive midlertidige reisverk som gapahuk og jordgammer, men også ved faste bosettinger på vikingtidens langhus ble takene dekt med torv. Torven ga god isolasjon mot vær og vind på høsten, isolerte mot kulden om vinteren og ga ly fra varmen om sommeren.

Torven ble skåret ut fra myrer og brakt til bosetningene for å benyttes som om en av de få alternativene til godt tak, helt til midten av 1800 tallet i ulik utstrekning forskjellige steder i landet.

Enkelte bosettinger på vestlandet benyttet torvtak helt inn til 1950 før andre alternativer kom på banen. Det ble også benyttet torvtak i byene men dette ble det slutt på da det var stor sjanse for smittebrann med bruk av torvtak.

Idyllisk norsk hytte med torvtak
Foto: Torbjørn Sandbakk

 

Hvordan la man torvtak før og hvorfor er det blitt så enkelt?

I riktig gamle dager benyttet man bjørkenever og la den hvite siden ned på treverket og brukte dette som underlag for legging av torvtak. Så la man to lag torv, først skikkelig torv uten for mye jord, med gresset ned og så et nytt lag med torv med gresset opp.

Tverrstokken nederst på taket sørget for at torven ikke gled av taket. Den primitive takrennen som bestod av en uthullet stokk og en pinne gjennom i hver ende førte vannet vekk fra taket slik at det ikke samlet seg vann og at taket ikke råtnet. Det var tungvint å skaffe materialer å også tidkrevende å legge torvtak før i tiden.

 

Moderne løsninger som ISODREN-platen, gjør det til en helt annen og mye enklere prosess å legge torvtak. Nå kan det fort gjøres å få et flott, estetisk vakkert, sikkert, og naturlig utseende grønt tak.

 

I dag med helt andre rammer for isolasjon og drenering og “alt i ett” løsninger som ISODREN-platen legger man ofte gresstak med sekker av jord, hvor gresset vokser på sekkene og det er det estetiske som er i fokus.

Hvorfor bør du velge “Alt i ett” løsningen fra ISODREN?

ISODREN-platens egenskaper inkluderer:

  1. Drenering og kapillærbryting – slik at vann ikke blir stående i konstruksjonen.
  2. Fuktsikring – slik at fukt ikke trekker inn i konstruksjonen.
  3. Utvendig isolering – sikrer både mot energitap og gir en temperert konstruksjon uten fuktskader.
  4. Diffusjonsåpen løsning – sikrer et alltid tørt underlag.
  5. Radonsikring som innfrir forskriftenes krav.

Nøl ikke med å ta kontakt med oss i ISODREN for råd eller hjelp.

Hva er XPS-plater?

Mål for bærekraft og energieffektivitet er blitt en norm i byggebransjen. Riktig bruk av isolasjon er viktigere enn noensinne. Det finnes mange forskjellige måter å isolere en bygning på, og det finnes dusinvis av isolasjonsmaterialer.

I denne artikkelen tar vi for oss XPS.

Ekstrudert polystyren (XPS) skum er en stiv isolasjon som er dannet med polystyrenpolymer. Produsert ved hjelp av en ekstruderingsprosess, og er ofte produsert med blå eller rosa farge og en glatt plastoverflate. Fargene er en del av produsentens varemerke.

Fordelene og ulempene med Xps-plater som isolasjon i hjemmet

Fordeler:

  • Resirkulerbare produkter som hjelper med BREEAM-poeng. (Les mer nederst på siden).
  • Støtter ikke mugg eller mugg vekst.
  • Langsiktig, stabil U-verdi. (Les mer nederst på siden).
  • Kan plasseres under bakken.
  • Kan brukes over membran.

Ulemper:

  • Eksponering for sol vil forringe produktet.
  • Løsemidler/løsningsmiddelbaserte materialer forårsaker skade.
  • Smelter over 120 grader celsius.
  • Ukompatibel med visse termoplaster.
  • Polystyren er brannfarlig, noe som krever gjennomtenkt plassering.

 

XPS står for ekstrudert polystyren. Platene er en type skumplater som først er flytende, og deretter støpt og komprimert Styrofoam. Slik blir den til XPS-platen.

Du har muligens sett XPS uten at du har vært klar over det. Enkelte typer pappbegere er nemlig laget av XPS, XPS’n forhindrer deg fra å skolde hendene dine ved å absorbere varmen med bare ¼ av isolasjonsplatens tykkelse, tenk deg hvor godt platen isolerer hjemmet ditt.

Hva er XPS-plater? Bilde: polystyren plate

XPS-Historie

I XPS-platen er det først og fremst polysteren. Dette stoffet ble oppdaget ved en tilfeldighet da den tyske apotekeren, Eduard Simon, i 1839 isolerte stoffet fra naturlig harpiks (kvae) fra Ambra-treet. Men apotekeren visste ikke hva han hadde oppdaget.

Det tok en annen kjemiker ved navn Hermann Staudinger til for å innse Simons oppdagelse, og at at det han hadde oppdaget faktisk var en type plastpolymer.

I 1922 publiserte Staudinger sine teorier om polymer. Om polymer sine egenskaper som lignet på gummi. Og i 1953 vant Staudinger Nobelprisen i kjemi for sin forskning.

Det var firmaet BASF som fant en måte å kommersielt produsere polystyren produkter. De ble introdusert til det amerikanske markedet i 1937.

Etter at forskeren Ray McIntire prøvde å lage en ny gummilignende polymer så ble resultatet en skumpolystyren med bobler som var 30 ganger lettere enn vanlig polystyren og firmaet han jobbet for introduserte XPS-plater til USA i 1954.

Bruken av XPS-isolasjon i bygningskonstruksjon gir stor fleksibilitet, kompatibilitet og termisk effektivitet.

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/BREEAM

https://no.wikipedia.org/wiki/U-verdi

Fuktskader i kjellere – 6 vanlige årsaker og hvordan de unngås

 

Fuktskader i kjellere Bilde: Murvegg med fuktskader

Fuktskader er et problem

Som kan skade bygg, påvirker inneklimaet og forårsake helseproblemer.

En av grunnen til at kjellere står i fare for å utvikle fuktskader, er at grunnvannet legger konstant press på veggene. Vann og fukt følger alltid minste motstands vei og vil ofte finne seg veier inn i kjelleren.

Det er alltid lettere å forebygge (ved nybygg) en å rette skader når de først oppstår i eldre bygg, følger man ikke med på lukt og fukt i bygget kan skadene bli omfattende og svært kostbare.

 

Klassiske tegn på at du har med fuktig kjeller å gjøre

Lukt, overflødig fuktighet i en kjeller kan forårsake en umiskjennelig kjeller lukt og er et typisk faresignal.

Fuktige flekker langs gulv og vegger, dette er som regel tegn på at vann og fukt siver gjennom veggene, gulvet eller vinduer.

Muggsopp, Det kan være farget svart, brunt, gult eller grønt, og du vet ikke sikkert om det er mugg uten å ha testet det.

Efflorescens, denne tilstanden danner en hvit eller noen ganger gråaktig aske på veggene og oppstår ved fordampning av vann.

Avskalling, når vann kommer inn i overflaten av betong, murstein eller stein, vil salt fra vannet føre til at overflaten skaller av, skreller eller faller ut.

Fuktskader i kjellere oppstår selv om det ikke nødvendigvis er skader på drensrørene. Kapillært oppsug kan være et problem, plastmembran på utsiden et annet.

fuktskader i kjellere - mann som opp trappen fra kjelleren

Seks vanlige årsaker til fuktskader i kjellere

  1. Bakken heller mot huset og nedfallsrør avslutter for høyt opp, eller mangler utkastere, slik at vann spruter mot veggen og fukt suges kapillært inn.

    • Takrenner er utformet for å føre vann bort fra bygget, og man må sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene. Dette kan forårsake store fuktskader i kjellere og grunnmur over tid, men er forholdsvis enkelt å rette opp. Derfor er det om å gjøre å være tidlig ute med tiltak.
  2. Svakheter i kjellerveggens dreneringsløsning og drensledning.

    • Dersom drensledningen av en eller annen grunn ikke fungerer (ligger) som tiltenkt, eller det mangler veggdrenering, kan sålen (den nederste del av murveggen som kjellerveggene hviler på) bli stående i vann. Muligheten for at vann kan stå mot kjellerveggen og gi lekkasje innover i konstruksjonen er også tilstede. Feil på dreneringssystemet kan være krevende å oppdage og arbeidskrevende å gjøre noe med.
  3. Manglende kapillærbrytende sjikt.

    • (Et vanlig tegn på mangelfull fuktsikring av kjeller og grunnmur – og gulv). Selv om nedløp og drensledning er montert riktig, kan likevel kjelleren dra inn vann. Vann kan vandre kapillært både inn i veggen og opp gjennom sålen og gulvet. Over tid vil det føre til betydelige fuktskader. Dette er en utfordring som ofte er oversett. Heldigvis kan både gamle og nye konstruksjoner under bakken rettes opp. Aller enklest er det selvsagt å forebygge i nye bygg.
  4. Manglende eller feilplassert varmeisolering.

    • Fuktsikring av kjeller og grunnmur må ta hensyn til hvordan vanndamp oppfører seg bl.a. i forhold til temperaturforskjeller. Mangler kjellermuren isolering på utsiden, vil varmen i kjellerrommet gå utover og temperaturen og damptrykket i bakken rundt muren vil øke slik at det oppstår inngående fuktvandring. I tillegg vil kondenseringen, stedet der varmen og kulden møtes, skje inne i konstruksjonen. Dersom isoleringen plasseres på innsiden, for å energisikre, vil kondenseringen skje mellom isolasjonen og grunnmuren. Dette er et aspekt som ofte verken er forstått eller tatt hensyn til på riktig måte. Bruk av ISODREN-plater på utsiden av muren er en effektiv løsning, selv om det for mange fortsatt anses som lite innlysende fordi man «aldri har gjort det før..».
  5. Tette sjikt på utsiden av grunnmuren.

    • Damptette sjikt på utsiden av muren betyr som regel manglende kunnskap om fuktsikring av kjeller og grunnmur. Det fører til at all fukt må tørke innover. Over tid oppstår fuktproblemer, misfarging m.m. på innsiden, ikke minst om kjellerveggen er malt med diffusjonstett maling. Alt for lenge har plastsjikt, asfalt osv. brukt på utsiden av kjellermurer – med det til følge at de blir alt for tette. Jordfukt og vann slipper riktignok ikke inn, men fukten i konstruksjonen slipper heller ikke ut. Mange fuktskader på kjeller og grunnmur har sin årsak nettopp her.
  6. Innvendig varmeisolering.

    • Nok en årsak til at fuktsikring av kjeller og grunnmur har feilet så mye i tidligere år. Dersom kjellerveggene isoleres på innsiden og ikke utsiden, fører det til at veggkonstruksjonen blir kald med høy relativ fuktighet tilsvarende den som er i bakken. Dugg/kondens- punktet vil være på innsiden av muren. Svært ofte fungerer slike løsninger som ideelt grunnlag for utvikling av sopp og mugg. Årsaken er at man kanskje samtidig med isolasjonen har hatt på dampsperre, for det har man jo ellers i huset. Fukt som er i veggen kommer verken ut på innsiden eller utsiden (siden murene som oftest er gjort vanntette på utsiden).
    • Løsningen er å isolere på utsiden, ikke på innsiden. Og isoleringen bør gjøres med isolasjon som også er dampåpen og drenerende samt kapillærbrytende. Da er alle sider ved fuktsikring av kjeller og grunnmur ivaretatt – tillike med andre konstruksjoner på og under bakken

 

 

Drenering, fremgangsmåte

Drenering, fremgangsmåte Bilde: dreneringsrør

Drenering rundt kjeller og grunnmur

KLARGJØR KJELLERVEGGEN/GRUNNMUREN

Enten det gjelder drenering av kjeller og grunnmur –

eller isolering og fuktsikring rundt huset, er fremgangsmåten den samme:

Nye vegger renses og poretettes. Ved eventuell utstikkende såle, bygges det opp en hulkil langsetter veggen. Da er det klart for legging av drensrørene og montering av ISODREN-platene. Ønsker du å vite mer, sjekk ut vår guide: link

Drenering av plate på mark

Fremgangsmåten for isolering av plate på mark er omtrent den samme enten det er nytt eller gammelt gulv som skal bygges.

Slik både isolerer og drenerer du en idrettsbane

Avrett arealet der idrettsbanen skal være. Om mulig juster arealet enten med fall en vei eller med fall alle veier.

Sørg for at arealet er drenert med oppsamlingsgrøfter eller dreneringsgrøfter i henhold til behov for avledning av vann.
Legg ut ISODREN-platene over arealet, bruk minst 65 mm. tykke plater. Legg på en filterduk slik at dreneringsegenskapene til ISODREN-platen ikke tettes. Da ISODREN-platen i tillegg til sine isolerende egenskaper også sørge for dreneringen og kapillærbrytingen, er det ikke behov for ytterlige kapillærbrytende og drenerende masse. Ønsker du å vite mer, sjekk ut vår guide: link

Drenering fremgangsmåte, Bilde: Idrettsanlegg, keeper

Bygging av nytt gulv

  1. Juster grunnen og legg ut bunnledninger og eventuelt drensrør.
  2. Rett av grunnen og legg ISODREN. Det skal ikke benyttes plast verken under eller over platene.
  3. Legg filterduk på platene, armeringsnett og eventuell… Ønsker du å vite mer, sjekk ut vår guide: link

Drenering av takterrasse

ISODREN både drenerer og isolerer takterrassen
Dreneringskapasiteten til platene gjør at man ikke trenger andre drenerende masser. Dermed er oppbyggingen over membranen også lettere. Membranen skal legges oppå bjelkelaget eller betongplaten og under ISODREN-platene. Påkjenninger på membranen fra trafikk eller temperatursvingninger bli dermed redusert til et minimum.
Avrenning og sluk vil også fungere optimalt fordi dette ligger under platene. Tette sluk på grunn av løv eller isdannelse hører dermed fortiden til. Slik oppnås full kontroll på vannet og dermed også drifts- og vedlikeholdskostnadene.

Dette er rekkefølgen i arbeidet:

  1. Sørg for at det er fall på bjelkelaget /betonglaget mot sluk eller over terrassekanten. Her kan det benyttes påstøp eller fallisolasjon, dersom ikke hele bjelkelaget er lagt med fall..
  2. Monter tettesjiktet i form av membran.
  3. Legg ut ISODREN-platene og filterduk ovenpå disse
  4. Legg ut toppdekket. Settegrus for heller, grusganger, vekstarealer med jord. ønsker du å vite mere, sjekk ut vår guide: link

 

Hva er Radon?

Hva er Radon? Bilde: Periodesystemet

Radon er en luktfri radioaktiv gass

Den dannes naturlig ved nedbrytning av små mengder uranium i stein og jordsmonn i bakken, gassen kan være helseskadelig og kreftfremkallende i oppsamlinger og store mengder.

Utendørs vil konsentrasjonen av radon normalt være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn i vårt innemiljø og inhaleres.

Viste du at bygninger raskt kan bli store Radon-oppsamlere? Radon gassen er en kjent årsak til lungekreft, hvor statistikken bare toppes av røyking ca. 300 nordmenn dør årlig av lungekreft forårsaket av Radongass ifølge verdens helseorganisasjon (WHO).

Hvordan sikrer jeg min bolig mot Radon?

Forskriftens krav til radonsikring har det vi kan kalle en «passiv»  og en «aktiv» del.

A) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
B) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft stiger over 100Bq/m3.

Den passive delen

Her skal det finnes et tett sjikt mot grunn (sperre) ofte også omtalt som membran. Membran kan være et smøre sveise- kombinert- membran og kan plasseres på tre forskjellige steder i konstruksjonen.

Under hele konstruksjonen

Under eller over eller i isolasjonssjiktet.

Over betongen før gulvbelegg.

Plasseringen er en kombinert radon-  fukt- sperre og finnes som membran på rull eller flytende smøremembraner.

Den aktive delen

Ofte for knippet med radonbrønn, Den skal kunne aktiveres ved behov.

Med en åpen ISODREN løsning er det mulig å skape undertrykks ventilering i selve ISODREN dersom Bq-ellen overstiger 100Bq.

Med ISODREN løsningen skapes utadgående (nedad gående) fuktvanring hvilket også påvirker mengden radongass som kan trekke oppover.

Bortsett fra leiligheter fra andre etasje og oppover står det som anbefalt å måle Radoninvået i alle norske hjem for å se om tiltak er nødvendig.

Målingene

utføres med en såkalt sporfilmmåling, du bør bruke en radonmåler per oppholdsrom. Minimum 2 Radonmålere per bolig og minst 1 per etasje. Ved større boliger må det påregnes flere Radonmålere. Med oppholdsrom menes f.eks. stue, soverom, kjellerstue, kontor, hybel i underetasjen.

Sporfilmen settes i rommene og måles over to måneder i vinterhalvåret. Sporfilmene sendes så til avlesning. Kritisk grense for Radonnivået er 200 Bq/m3, men det anbefales å iverksette strakstiltak allerede ved nivåer som overstiger 100 Bq/m3.

Ulike kilder til radongass

Byggegrunnen: I Norge er det særlig områder med granitter og alunskifer i bakken som utvikler radon. Naturlig nedbrytning av uranium i stein og jordsmonn under huset danner den radioaktive og luktfrie gassen Radon som siver opp gjennom sprekker i byggegrunnen/gulvet og rør og kabler.

Tiltak:

Sørg for at selve boligrunnen er mest mulig tett, bruk Radonmembran, som er godkjent både som fuktsperre og våtromsmembran.

Personlig har jeg god erfaring med å bruke radonmembran sammen med ISODREN-platen.

med dette oppnår du både Radonsikring og fuktsikring samtidig som isolering og drenering av betongkonstruksjoner er optimalt ivaretatt i overensstemmelse med forskriftenes krav.

Radongass drives ut gjennom ISODREN-platen

Isodren platen

Siden ISODREN sørger for varig transport av fukt ut av konstruksjonen, og vi vet at radongassens alfapartikler festes til fuktmolekyler, vil gassen drives ut gjennom de dampåpne ISODREN-platene.

Bruk av ISODREN-platen og ISODREN-radonmembran til radonsikring av plate på mark og kjellere innebærer fullstendig og forskriftsmessig:

Radonsikring.

Fuktsikring.

Isolering.

Drenering.

Med en og samme løsning!

Grunnmasse

Hvor mye som kommer opp til overflaten og inn i huset avhenger av hva massene i bakken under huset består av. Radon beveger seg tregere i leire enn i grus og steinfyllinger. Undertrykk, som det ofte er i bygninger, påvirker mengden av gass som kan trenge inn.

Tiltak:

Se til at bygget har en balansert ventilasjon, og ett tett sjikt mot grunnmur.

Radonbrønn

Tiltak som sørger for å lede Radongassen bort før den siver inn i huset. Produktet skaper undertrykk i grunnen slik at radongassen hindres i å trenge inn i konstruksjonene.

Borrevann

Får du vann fra borrebrønn i grunnfjellet kan årsaken til for høye Radonverdier være dusjen på badet hvor radongassen siver ut.

Tiltak:

Her må boligen sikres på øvrige måter, så de helhetlige radon nivåene ikke overskrider det som er innenfor akseptable målinger.
(Se tiltak nevnt ovenfor).

Kontakt eksperthjelp for risikovurdering og sikring av boligen.

Sedumtak

Hva er sedumtak?

Det bygges mange grønne tak i Norge, blant annet har Mandals kulturhus fått over 3000 m2 med sedumtak etter lokalt engasjement. Det grønne taket er blitt et flott innslag i Mandals bybilde.

Det er en økende miljøbevissthet også i verden generelt sett. En frodig takhage kan lett bli virkelighet med et sedumtak.

Sedumtak er en lett type grønne tak. Sedum er vannsamlende planter som åpner sine spalteåpninger bare om natta når fordampningen er minst. Dermed holder de på vannlageret over lengre tid enn de fleste andre vekster.

Det er en fordel som flere og flere utbyggere setter pris på.

Opp mot halvparten av det vannet som faller på et slikt tak vil igjen fordampe gjennom planten. Plantene har dessuten en estetisk skjønnhet da de blomstrer i rødt, hvit og gult. Bladene vil også endre farge gjennom året fra rødt til grønt.

sedumtak - sedum bergknapp

Plantefamilien som på latinsk heter “sedum” har fått det norske navnet “bergknapp”. På verdensbasis finnes det rundt 600 forskjellige typer av planten.

Sedum er en svært robust plantefamilie og er utbredt over hele den nordlige halvkule. Seksten planter av arten vokser vilt og naturlig i Norge. Du finner Bergknapp både på fjell og langs kysten her hjemme.

Mennesker har brukt grønne tak siden forhistorisk tid. Denne løsningen ga de tidlige husene beskyttelse mot vær og vind.

De tidlige takene isolerte godt i vintermånedene og var også et kjølig sted om sommeren. Dessverre for mer moderne bekvemmeligheter var disse ikke vanntette og det var heller ikke noe som beskyttet for uønsket dyreliv.

Drenering og fuktsikring av sedumtak

Det er viktig med riktig og god drenering og fuktsikring av sedumtak. Selv om planten samler på vannet og åpner sine spalteåpninger bare om natten.

For å ta vare på / fordrøye vannet i vegetasjonslaget, legges det ut en kraftig/tykk filterduk på ISODREN®-systemet. Jo tykkere duk, jo større «vannsøyle» må til for at vannet skal renne gjennom. På denne måten vil vegetasjonslaget klare å holde på fuktigheten lenger, noe som vil komme gress og planter til gode.

Et dekke med Sedum er et godt egnet vegetasjonslag der jordsmonnet blir i tynneste laget.

Med ISODREN®-systemet er risikoen for vanninntrenging som kan gi skader helt utelukket. Høyt temperaturnivå medfører lavt fuktinnhold i betongdekket. Jevn temperatur gir også minimal bevegelse i betongdekket, hvilket utsetter membranet for minimale belastninger.

Når arbeidet er utført riktig med hovedvekten av isolasjon over dekket og membranet, vil det heller ikke være risiko for kondensering i dekket.

Grønne tak

Hva er grønne tak?

I et møte på det blide Sørlandet våren 2013, kommer det frem at et endret klima vil føre til mer nedbør og mer intense regnskyll. Grønne tak har vist seg som et effektivt alternativ i et stadig tøffere klima.

Her i Skandinavia har vi lange tradisjoner med torvtak, som strekker seg helt tilbake til forhistorisk tid. Man kan også se trenden med grønne tak på for eksempel flyfoto fra mange storbyer rundt om i verden.

 

«Grunnprinsippet for fuktsikring av grønne tak og terrasser er at membranen ligger varmest mulig og ikke utsettes for vanntrykk over tid.» 

 

To typer grønne tak – intensive og ekstensive

Intensive grønne tak er hovedsakelig forhøyede parker. De kan bære busker, trær, gangveier og benker med sine komplekse strukturelle støttemidler, vanning, drenering og beskyttelseslag.

 

«Med ISODREN-systemet som både isolerer, drenerer og er kapillærbrytende, oppfylles alle krav til energi- og fuktsikring i en og samme arbeidsoperasjon!» 

(Les mer om ISODREN-systemet lenger ned). 

 

Ekstensive grønne tak krever lite vedlikehold, og eksisterer vanligvis på grunn deres miljøfordeler og fungerer ikke som tilgjengelige takhager. Typisk er disse satt sammen av et tynt lag jord/vekstmedium og består stort sett av plantearter innenfor sukkulenter, gress og moser. Bergknappslekta (Sedum) er mye brukt, derav betegnelsen Sedumtak.

 

Grønne tak, Bilde: Grønt tak

 

Bruksområder for grønne tak

Mange ser muligheten til å fremme et grønnere landskap ved å velge slike tak i et urbant miljø hvor det lenge har vært mer vanlig å se grus, asfalt, tjære og betong.

Det er blitt et friskt pust i et ellers grått bybilde. Både bedrifter og privatpersoner som ønsker et mer miljøvennlig alternativ vil se fordelene ved dette valget. Takene reduserer energikostnadene med naturlig isolasjon og skaper fredelige miljøer for mennesker og dyr.

Absorpsjonsevnen til oppbygningen på disse takene er også stor, noe som kan redusere behovet for komplekse og dyre dreneringssystemer.

Tenker man langsiktig er det klare økonomiske fordeler ved å velge grønt tak som på sikt også vil overgå oppstartskostnadene. Grønne tak beskytter takmembranen mot hardt vær og ultrafiolett stråling (UV). De har ofte en levetid på opp mot 50 % mer enn vanlige hustak.

 

grønne tak Bilde: Leilighets bebyggelse

 

Hvordan unngå fukt og dreneringsproblemer?

Fuktproblemer og lekkasje bør helst ikke oppstå på tak, terrasser og hageanlegg. Skadene blir lett omfattende. Løsningen er å bruke ISODREN-systemet.

 

Planterøtter trenger ikke ned i ISODREN. Siden ISODREN-systemet aldri trekker til seg fukt er den også uinteressant for planterøtter. Røttene vil ikke skade dreneringen eller isolasjonsevnen til ISODREN, men holde seg i jordsmonnet hvor det alltid vil være fuktighet og næring.

 

Dypt jordsmonn på terrassen er ingen hindring. ISODREN-systemet leveres i ulike tykkelser og ulike grader av trykkfasthet. Derfor finnes det en løsning for alle typer overbygninger på platene. Det betyr at et dypt jordsmonn på terrassen ikke er noen hindring, forutsatt at konstruksjonen under tåler vekten.

Da er det også en stor fordel med ISODRENS dreneringsfunksjon: ISODREN-platene utgjør en fullgod dreneringsløsning og erstatter f.eks. singel og grus. Effektivt, lett og varig. ISODREN-platene har 50 års funksjonsgaranti.

 

Grønne tak, Bilde: utsnitt illustrasjon

 

 

GRØNNE TAK OG TERRASSER MÅ PROSJEKTERES MED UTVENDIG ISOLERING

Legger man isolasjonen innvendig i bygget, har man riktig nok sikret seg mot energitap i rommet under terrassen, men fordi terrassens bjelkelag dermed vil holdes kaldt, blir kondenseringspunktet liggende i konstruksjonen. Da har man bygget inn risiko for fuktskader over tid.

Problemet løses enkelt med utvendig isolering. Konstruksjonen vil da alltid være sikret mot kondensdannelse inne i bygget.

Først legges membranen mot terrassedekket og så legges isolasjonen på membranen. Membranen vil da fungere både som vannsperre og dampsperre. Platens gode varmeisoleringsevne gi flere fordeler:

  • Høye temperatur vil føre til lavt fuktinnhold i betongbjelkelaget.
  • Jevn temperatur gir minimalt med bevegelse i betongbjelkelag og membran.
  • Oppvarmingskostnadene reduseres.

Med andre ord: Varmeisolering under bjelkelaget fører til motsatt effekt: kalde og fuktige betongbjelkelag. I et land som Norge, med store temperaturforskjeller ute og inne, må kondenseringspunktet ligge på utsiden av konstruksjonen.

 

BENYTT DRENERENDE OG KAPILLÆRBRYTENDE ISOLASJON TIL GRØNNE TAK OG TERRASSER

Vann må dreneres vekk fra grønne tak og terrasser,  ikke minst under langvarig regn og kraftige regnskyll på fuktmettet jord. Samtidig må ikke vekstgrunnlaget for plantene tørke ut når regnet lar vente på seg.

Plastisolasjon som EPS og XPS er god isolering og trekker ikke vann.

Men EPS- og XPS-plater må ikke bli liggende i vannspeilet på membranen og heller ikke utsettes for vanntrykk. Da trekker de fukt over tid og isoleringsevnen reduseres.

Det er i tilfelle avgjørende at slik isolasjon ligger oppå et drenerende og kapillærbrytende sjikt. Men det finnes isoleringsplater som aldri opptar fuktighet og likevel gir optimal drenering. Samtidig er de også kapillærbrytende. Bruk av ISODREN gir betydelige fordeler:

  • Oppbyggingssjiktet på terrassen kan reduseres eller erstattes med økt isolering.
  • Arbeidet går vesentlig raskere når man isolerer og drenerer i samme operasjon.
  • Belastningen på takkonstruksjonen blir redusert.

 

REDUSER BELASTNINGEN PÅ TERRASSENS BJELKELAG

Den lave egenvekten til ISODREN-platen, 20–60 kg/m³, minker vekten på bjelkelaget med 120-180 kilo/m² sammenlignet med grus. Det gir en rekke fordeler:

  • Reduserer dimensjoneringen av bjelkelaget.
  • Reduserer transport og utlegging av annen drenerende masse.
  • Fordi tettesjiktet blir liggende i varm sone vil regnvann som trenger ned til membranen tørke raskt opp.
  • Både membran og den isolerende, drenerende og kapillærbrytende platen vil holdes tørr. Det er ingen risiko for at røtter trenger ned og skader membranen.
  • Med riktig trykkfasthet kan ISODREN-platen benyttes under gang- og kjøreareal.

 

MAGASINERING AV VANN KAN FØRE TIL ISDANNELSE PÅ GRØNNE TAK OG TERRASSER

Ettersom kravet til mange og ulike vekster på grønne tak og terrasser øker, stilles det større krav til at vann og næring er tilgjengelig. Derfor har det kommet på markedet ulike løsninger som kan lagre overskuddsvann; vannmagasinerende løsninger.

Konflikt mellom kravet til fuktsikring og kravet til fuktmengde til vekstene. Når vi bygger inn et vannspeil i oppbyggingen – altså ulike systemer, tekstiler osv. som kan magasinere mye vann, så bygger vi strengt tatt en isflate på taket om vinteren.

Mange vannmagasinerende produkter fungerer bra i sørligere strøk fordi vannet kan fordampe hele året. Men hos oss fryser det til is. Jorddekket på terrassen blir et lag med is. Det gir en del utfordringer når det under dette skal opprettholdes et inneklima på over 20 varmegrader,

Gode geo-tekstiler og andre matteløsninger med vannmagasinerende egenskaper for grønne tak og terrasser må benyttes riktig. Gjør man det, kan man redusere noe på kravet til minimum 30 cm vekstmedium.

Men dersom slike matter legges rett på et tett isolasjonssjikt, kan det gå galt.

Når vannreservoarene går fulle og renner over, renner overskuddsvannet rett ned på isolasjonen som da utsettes for vanntrykk fra oversiden. Og hvis man allerede har gått på akkord med kravet til et drenerende sjikt under isolasjonen, vil isolasjonssjiktet ha vannpåkjenning både fra oversiden og undersiden. Det gir redusert isolasjonsevne over tid.

Grønne tak og terrasser som isoleres med ISODREN opprettholder en varm og drenert membran, tørr isolasjon med vedvarende isolasjonsegenskaper og et kontrollert vanninnhold i oppbygging og vekstmedium.

Med andre ord en energieffektiv konstruksjon med godt inneklima.

 

Kilde:* Framtidens byer har grønne tak -regjeringen.no