Fuktskader i kjellere Bilde: Murvegg med fuktskader

 

Fuktskader er et problem som kan skade både bygg og helse og påvirker inneklimaet.

En av grunnen til at kjellere står i fare for å utvikle fuktskader er at grunnvannet legger konstant press på veggene. Vann og fukt følger alltid minste motstands vei og vil ofte finne seg veier inn i kjelleren.

Det er alltid lettere å forebygge (ved nybygg) en å rette skader når de først oppstår i eldre bygg, og følger man ikke med på lukt og fukt i bygget kan skadene bli omfattende og svært kostbare.

Klassiske tegn på at du har med fuktig kjeller å gjøre

Lukt, overflødig fuktighet i en kjeller kan forårsake en umiskjennelig lukt og er et typisk faresignal.

Fuktige flekker langs gulv og vegger, dette er som regel tegn på at vann og fukt siver gjennom veggene, gulvet eller vinduer.

Muggsopp, Det kan være farget svart, brunt, gult eller grønt, og du vet ikke sikkert om det er mugg uten å ha testet det.

Efflorescens, denne tilstanden danner en hvit eller noen ganger gråaktig aske på veggene og oppstår ved fordampning av vann.

Avskalling, når vann kommer inn i overflaten av betong, murstein eller stein, vil salt fra vannet føre til at overflaten skaller av, skreller eller faller ut.

Fuktskader i kjellere oppstår selv om det ikke nødvendigvis er skader på drensrørene. Kapillært oppsug kan være et problem, plastmembran på utsiden et annet.

Seks vanlige årsaker til fuktskader i kjellere

  1. Bakken heller mot huset og nedfallsrør avslutter for høyt opp, eller mangler utkastere, slik at vann spruter mot veggen og fukt suges kapillært inn.

    • Takrenner er utformet for å føre vann bort fra bygget, og man må sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene. Dette kan forårsake store fuktskader i kjellere og grunnmur over tid, men er forholdsvis enkelt å rette opp. Derfor er det om å gjøre å være tidlig ute med tiltak.
  2. Svakheter i kjellerveggens dreneringsløsning og drensledning.

    • Dersom drensledningen av en eller annen grunn ikke fungerer (ligger) som tiltenkt, eller det mangler veggdrenering, kan sålen (den nederste del av murveggen som kjellerveggene hviler på) bli stående i vann. Muligheten for at vann kan stå mot kjellerveggen og gi lekkasje innover i konstruksjonen er også tilstede. Feil på dreneringssystemet kan være krevende å oppdage og arbeidskrevende å gjøre noe med.
  3. Manglende kapillærbrytende sjikt.

    • (Et vanlig tegn på mangelfull fuktsikring av kjeller og grunnmur – og gulv). Selv om nedløp og drensledning er montert riktig, kan likevel kjelleren dra inn vann. Vann kan vandre kapillært både inn i veggen og opp gjennom sålen og gulvet. Over tid vil det føre til betydelige fuktskader. Dette er en utfordring som ofte er oversett. Heldigvis kan både gamle og nye konstruksjoner under bakken rettes opp. Aller enklest er det selvsagt å forebygge i nye bygg.
  4. Manglende eller feilplassert varmeisolering.

    • Fuktsikring av kjeller og grunnmur må ta hensyn til hvordan vanndamp oppfører seg bl.a. i forhold til temperaturforskjeller. Mangler kjellermuren isolering på utsiden, vil varmen i kjellerrommet gå utover og temperaturen og damptrykket i bakken rundt muren vil øke slik at det oppstår inngående fuktvandring. I tillegg vil kondenseringen, stedet der varmen og kulden møtes, skje inne i konstruksjonen. Dersom isoleringen plasseres på innsiden, for å energisikre, vil kondenseringen skje mellom isolasjonen og grunnmuren. Dette er et aspekt som ofte verken er forstått eller tatt hensyn til på riktig måte. Bruk av ISODREN-plater på utsiden av muren er en effektiv løsning, selv om det for mange fortsatt anses som lite innlysende fordi man «aldri har gjort det før..».
  5. Tette sjikt på utsiden av grunnmuren.

    • Damptette sjikt på utsiden av muren betyr som regel manglende kunnskap om fuktsikring av kjeller og grunnmur. Det fører til at all fukt må tørke innover. Over tid oppstår fuktproblemer, misfarging m.m. på innsiden, ikke minst om kjellerveggen er malt med diffusjonstett maling. Alt for lenge har plastsjikt, asfalt osv. brukt på utsiden av kjellermurer – med det til følge at de blir alt for tette. Jordfukt og vann slipper riktignok ikke inn, men fukten i konstruksjonen slipper heller ikke ut. Mange fuktskader på kjeller og grunnmur har sin årsak nettopp her.
  6. Innvendig varmeisolering.

    • Nok en årsak til at fuktsikring av kjeller og grunnmur har feilet så mye i tidligere år. Dersom kjellerveggene isoleres på innsiden og ikke utsiden, fører det til at veggkonstruksjonen blir kald med høy relativ fuktighet tilsvarende den som er i bakken. Dugg/kondens- punktet vil være på innsiden av muren. Svært ofte fungerer slike løsninger som ideelt grunnlag for utvikling av sopp og mugg. Årsaken er at man kanskje samtidig med isolasjonen har hatt på dampsperre, for det har man jo ellers i huset. Fukt som er i veggen kommer verken ut på innsiden eller utsiden (siden murene som oftest er gjort vanntette på utsiden).
    • Løsningen er å isolere på utsiden, ikke på innsiden. Og isoleringen bør gjøres med isolasjon som også er dampåpen og drenerende samt kapillærbrytende. Da er alle sider ved fuktsikring av kjeller og grunnmur ivaretatt – tillike med andre konstruksjoner på og under bakken

fuktskader i kjellere - mann som opp trappen fra kjelleren