Fuktsikring av kjeller og grunnmur – aldri mer fuktproblemer!

Fuktsikring av kjeller og grunnmur


Fuktsikring av kjeller og grunnmur handler om å få full kontroll på den usynlige fukten. Fukt oppdages gjerne først når den har gjort skade.

Fuktskader er et resultat av usynlig vann

Vann i gassform som damp er vanskelig å se. Vann som beveger seg på grunn av kapillærkreftene er også vanskelig å få øye på før det har gjort skade. Fukt i kjellere, gulv og vegger, som ikke får tørke ut, skaper betydelige problemer.

Fuktsikring av kjeller og grunnmur oppnås ved å bruke utvendig, dampåpen isolasjon med høy dreneringskapasitet og kapillærbrytende effekt.

ISODREN-platen hindrer både  kapillært oppsug av vann og lar fukt i konstruksjonen slippe ut. Da vil temperaturforskjellen mellom muren (varm) og bakken (kald) presse fukten mot den kalde bakken. Det samme gjelder ved bruk av ISODREN under kjellergulvet.

Les om SINTEF sin nyere forskning om løsninger nå det gjelder fuktskadede kjellere.Både i praktiske forsøk og i teori bekreftres ISODRENs fordeler-

Illustrasjonen helt øverst viser hvordan den utvendige, dampåpne isoleringen får fukten til å vandre utover fra kjellerrommet og kondenserer på utsiden av muren. Det fører til at det ikke danner seg vann i muren eller på innerveggene. Samtidig ledes vann og fukt fra bakken ned mot drensledningen og ikke inn mot muren.

Når du fuktsikrer kjelleren eller grunnmuren benytter du ISODREN-platene som også er godkjent isolasjon og drenering. Det betyr at du samtidig med å fuktsikre kjelleren har drenert og isolert den optimalt. Fremgangsmåten er derfor like som for drenering og isolering. Altså slik:

1. Klargjør kjellerveggen/grunnmuren

Nye vegger renses og poretettes. Ved eventuell utstikkende såle, bygges det opp en hulkil på sålekanten langsetter veggen. Se monteringsanvisningen. Da er det klart for legging av drensrørene og montering av ISODREN-platene.

Gammel vegg graves opp og renses.  Ved feil eller skader på gamle drensrør, erstattes disse med nye. Dersom drensledningen kan senkes uten at det er fare for setningsskader er det en fordel, dette redusere vannpåkjenningen og dermed også det kapillære oppsuget i konstruksjon. Dreneringsnivået er det nivået der vannet i bakken går inn i slissene på et drensrør.

Deretter skal veggen rengjøres fra tette sjikt som vil hindre uttørking. Ved evt. utstikkende såle, se egne detaljer i vår monteringsveiledning: MONTERINGSVEILEDNING-2012.pdf (2,6 MB, 12 sider).

2. Legg drensrørene dypt nok

Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. 80 % av kjellere som trekker vann gjør det ikke på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen.

Derfor bør den øverstliggende slisseåpningen på røret være minst 10 cm under mursålen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.

Ved å drenere som over, vil vannspeilet aldri komme høyt nok opp til at vann vil trekke inn i muren. Dreneringsrørene skal legges ut med et meget svakt fall i bunnen av sjakta – 1mm på 1meter er faktisk nok (1:1000). Legg kun et tynt avrettingslag under rørene (pukk/grov singel str.11/16mm).

3. Monter ISODREN-platene på vegg og evt. såle

Platene festes tett i tett med forskyvede skjøter, med en festeplugg midt på hver plate – fra bunnen av.

MONTERINGSVEILEDNING-2012.pdf (2,6 MB, 12 sider).

4. Legg pukk og filterduk rundt drensrørene

Pukk/grov singel str.11/16mm legges i 200 – 300 mm tykkelse over drensrørene slik at det er i kontakt med veggdreneringen – ISODREN® -platen, og dekkes med filterduk.  Avslutt veggduken mot platens overkant og overlapp med ny toppduk, en 600 mm kappe som festes mellom plate og vegg og går ned over veggduken. Dermed er veggduken fri til å bevege seg med massene som legges inntil – og slipper å gå i stykker.

Figuren viser yttervegg i kjeller riktig drenert og isolert med ISODREN. Filterduken hindrer drenerende masser og isodrenplatene i å bli tilsmusset og tett over tid. Her er illustrert en kjeller uten bærende såle, men prinsippet er det samme for kjellermur med såle, slik som i den øverste tegningen.

Legg minimum 100 mm tykk ISODREN-plate fra grunnmursålens underkant og opp til ca. 30 – 50 mm under ferdig bakkenivå. ISODREN platene som er selve veggdreneringen –sjiktet som hindrer vann å nå inn til konstruksjonen – skal så beskyttes med en filterduk slik at platene ikke tettes over tid og dermed mister sin drenerende funksjon.

5. Monter dekklist

På toppen av ISODREN-platene monteres en dekklist mot veggen, som skal overfylles med jord/subbus tilslutt når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at ISODREN® systemet må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Tett med tettmasse langs listen når den er montert.

Tekniske dokumenter og Monteringsansving for kjeller og grunnmur.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du det samme som for drenering og isolering, nemlig:

Verktøy:

  • Børste til rengjøring av vegg. For evt. fjerning av gammal tettesjikt kan en vinkelsliper med stålbørste eller sandblåsingsutstyr brukes.
  • Bormaskin med 10 mm/160 mm bor til ISODREN festeplugger og 5mm/50mm til ISODREN spikerplugg.
  • Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og list.
  • Hammer.
  • Fugemasse-pistol.

Materiale for grunnmuren:

  1. ISODREN plate 60 – 95 kPa avhengig av dybden på kjellerveggen.
  2. ISODREN festeplugger 100-200mm avhengig av tykkelse på ISODREN sjiktet.
  3. ISODREN filterduk.
  4. ISODREN filterdukkappe.
  5. ISODREN dekklist.
  6. ISODREN spikerplugg til dekklist.
  7. ISODREN tettmasse for dekklist
  8. ISODREN plastfolie

Dreneringsmateriell:

  1. Dreneringsrør 110 mm
  2. Flexi dreneringsbend
  3. Inspeksjonskum 110 mm T-rør
  4. Inspeksjonsrør 110 mm
  5. Kumlokk 150 mm
  6. 11-16 mm pukk til fylling rundt dreneringsrør min. 250 mm på siden og over.
  7. Husk dreneringskum! Slik at alt vann ledes vekk fra bygningen ut i kommen.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger av dybde og lengde på samlet mur. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg. Se også mengdeberegning skjema for ISODREN her. Ta i betraktning at samtidig med at du har fuktsikret kjelleren (full kontroll på fukten – vanndamp og kapillært oppsug) har du også sikret deg full kontroll på energien (kjelleren er isolert) og full kontroll på det rennende vannet (kjelleren er drenert).

Kontakt nærmeste forhandler av ISODREN så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til fuktsikring av kjeller og grunnmur.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så skal vi hjelpe deg.

Som bakrunn for fuktsikring av kjeller og grunnmur kan en rask gjennomgang av de vanligste årsakene til fuktskader komme godt med.

Fuktskader i kjelleren oppstår selv om det ikke nødvendigvis er skader på drensrørene. Kapillært oppsug kan være ett problem, plastmembran på utsiden et annet. Vi må også sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene fordi nedløpsrøret avslutter for høyt opp på veggen, eller mangler utkastere

Her er de vanligste årsakene til fuktproblemer i kjellere.

1. Bakken heller mot huset og nedfallsrør avslutter for høyt på veggen. Dette kan føre til at vann spruter mot veggen og fukt suges kapillært inn i den. Det kan oppstå store fuktskader på kjeller og grunnmur over tid, men er forholdsvis enkelt å rette opp. Derfor er det om å gjøre å være tidlig ute med tiltak.
2. Svakheter i kjellerveggens dreneringsløsning og drensledning. Dersom drensledningen ikke ligger riktig eller fungerer som den skal, eller det mangler veggdrenering, kan sålen (den nederste del av murveggen som kjellerveggene hviler på) bli stående i vann, eller vann kan stå mot kjellerveggen og gi lekkasje innover i konstruksjonen.Feil på dreneringssystemet kan være krevende å oppdage og arbeidskrevende å gjøre noe med. Men spesielt vanskelig er det ikke, bare man vet hvordan man gjør det.
3. Manglende kapillærbrytende sjikt. (Et vanlig tegn på mangelfull fuktsikring av kjeller og grunnmur – og gulv). Selv om nedløp og drensledning er montert riktig, kan likevel kjelleren dra inn vann.Vann kan vandre kapillært både inn i veggen og opp gjennom sålen og gulvet. Over tid vil det føre til betydelige fuktskader. Dette er en utfordring som ofte er oversett. Heldigvis kan både gamle og nye konstruksjoner under bakken rettes opp. Aller enklest er det selvsagt å forebygge i nye bygg.
4. Manglende eller feilplassert varmeisolering. (Mangelfull forståelse av at varig fuktsikring av kjeller og grunnmur må ta hensyn til hvordan vanndamp oppfører seg bl.a. i forhold til temperaturforskjeller). Mangler kjellermuren isolering på utsiden, vil varmen i kjellerrommet gå utover og temperaturen og damptrykket i bakken rundt muren vil øke slik at det oppstår inngående fuktvandring. I tillegg vil kondenseringen, stedet der varmen og kulden møtes, skje inne i konstruksjonen. Dersom isoleringen plasseres på innsiden, for å energisikre, vil kondenseringen skje mellom isolasjonen og grunnmuren. Dette er et aspekt som ofte verken er forstått eller tatt hensyn til på riktig måte. Bruk av ISODREN-plater på utsiden av muren er løsningen, selv om det for mange fortsatt anses som lite innlysende fordi man jo «aldri har gjort det før…».
5. Tette sjikt på utsiden av grunnmuren. Damptette sjikt på utsiden av muren betyr som regel manglende kunn skap om fuktsikring av kjeller og grunnmur. Det fører til at all fukt må tørke innover. Over tid oppstår fuktproblemer, misfarging m.m. på innsiden, ikke minst om kjellerveggen er malt med diffusjonstett maling.Alt for lenge har plastsjikt, asfalt osv. vært brukt på utsiden av kjellermurer – med det til følge at de blir alt for tette. Jordfukt og vann slipper riktig nok ikke inn, men fukten i konstruksjonen slipper heller ikke ut. Mange fuktskader på kjeller og grunnmur har sin årsak nettopp her.
6. Innvendig varmisolering. (Nok en årsak til at fuksikring av kjeller og grunnmur har feilet så mye i tidlgere år). Dersom kjellerveggene isoleres på innsiden og ikke utsiden, fører det til at veggkonstruksjonen blir kald med høy relativ fuktighet tilsvarende den som er i bakken. Dugg/kondens- punktet vil være på innsiden av muren. Svært ofte fungerer slike løsninger som ideelt grunnlag for utvikling av sopp og mugg.Årsaken er at man kanskje samtidig med isolasjonen har hatt på dampsperre, for det har man jo ellers i huset… Fukt som er i veggen kommer verken ut på innsiden eller utsiden (siden murene som oftest er gjort vanntette på utsiden). Løsningen er å isolere på utsiden, ikke på innsiden. Og isoleringen bør gjøres med isolasjon som også er dampåpen og drenerende samt kapillærbrytende. Da er alle sider ved fuktsikring av kjeller og grunnmur ivaretatt – tillike med andre konstruksjoner på og under bakken.

Her er noen litt utdypende forklaringer som kan være greit å ta med seg får å forstå hva fuktsikring av kjeller og grunnmur handler om. (Noe er gjentagelse fra informasjonen gitt ovenfor i menyen).

FÅ ALT RENNENDE VANN VEKK FRA MUREN

Vann renner som kjent nedover. Derfor må vi ha kontroll på hvor vannet renner, både over og under bakken.

Sørg for at vann ikke renner eller spruter mot veggen

For å hindre vann i å renne inn mot kjellermuren må  terrenget skråne bort fra huset rundt hele muren. Vi må også sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene fordi nedfallsrøret avslutter for høyt opp på veggen, eller mangler utkastere.

Og under bakken må det være drenerende masser utenfor vegger og under gulv slik at vannet ikke blir stående inn mot konstruksjonen. Eksempel på drenerende lag er ISODREN-platen, singel og pukk. Og siden rennende vann under jorden fører med seg jordpartikler – må drenssystemet tildekkes med riktig filterduk.

Sørg for at dreneringsrørene ligger riktig

Uansett hvilken drenerende løsning du har mot veggene, må løsningen igjen være koblet til et dreneringssystem av sammenhengende drensrør som kan transportere vannet bort fra konstruksjonen. Og det er avgjørende at drenssystemet er riktig lagt.

HINDRE KJELLEREN I Å SUGE TIL SEG VANN

Det er mange måter man kan hindre vann i å bli sugd inn i kjellergulvet eller kjellerveggen. Det handler om å få det vannsikkert, men det må ikke være så tett at vann og fukt som er inne i konstruksjonen ikke kan komme ut. Og det er det svært mange som ikke har tenkt på.

Stopp muligheten for at vann suges inn…

Kapillærkreftene suger vannmolekyler både fremover, innover og oppover i et materiale. Kapillær transport betyr ganske enkelt at forskjellige materialer suger til seg fukt i forskjellig grad. Et velkjent fenomen er sukkerbiten som dyppes i kaffe. For å få kontroll med kapillært transportert vann må vi styre kapillærkreftene i muren. Det har man da også gjennom tidene prøvd å gjøre med ulike materialer slik som plastmembran, vanntett maling, tjæresmøring og med andre ugjennomtrengelige materialer. Man har gjerne tenkt: Jo tettere jo bedre.

…, men hindre ikke fuktigheten i muren i å komme ut.

Gjennom årene har man erfart at en slik måte å tette rundt muren på heller ikke slipper fuktighet ut av konstruksjonen. Dessverre er dette en av de vanligste årsakene til at mange kjellere blir grobunn for mugg og råte. Et riktig kapillærbrytende sjikt må altså være utført slik at det bryter /drenerer vann utenfra, samtidig som det må være åpent for at fukt (vanndamp) innenfra kan slipp ut. Det kapillærbrytende sjiktet må være diffusjonsåpent. Da er man langt på vei mot en tørr og sunn kjeller.

ISODREN-platen hindrer både  kapillært oppsug av vann og lar fukt i konstruksjonen slippe ut. Hulrommene mellom kulene i platen gjør at vann dreneres og ikke når murflaten. Det er altså unødvendig å tette muren med en vanntett membran så lenge muren er drenert riktig. Når så muren er åpen, vil den iboende fuktighet i muren kunne vandre ut, kondensere og renne bort. En forutsetning for at kjellermuren skal tørke ut er at den er isolert på utsiden slik at den holdes varmere enn terrenget rundt. Da vil temperaturforskjellen  mellom muren og bakken ytterside og innerside presse fukten ut mot den kalde bakken. Det samme gjelder ved bruk av ISODREN under kjellergulvet.

SLIPP FUKTEN UT – IKKE INN

La fukten vandre ut av veggen.

Fukt beveger seg fra overtrykk mot undertrykk. Fuktvandring (diffusjon) forårsakes altså av ulike damptrykk på sidene av konstruksjonen (kjellerveggen). Vi ønsker selvsagt ikke at fukt skal vandre innover i kjellermuren eller kjellergulvet.

Den letteste måten å sikre dette på er ved å øke temperaturen i kjellerkonstruksjonen. Kjellermuren bør være så varm som mulig. Derfor skal det isoleres på utsiden av muren (og gulvet), altså mot bakken. Temperaturforskjell mellom den isolerte kjellerveggen/gulvet og den kaldere bakken gjør at fuktigheten fra en opprinnelig fuktig konstruksjon beveger seg naturlig utover mot bakken pga. forskjellene i damptrykket.

Se opp for helt tett isolering. Med en diffusjonstett isolering mister man denne muligheten til utadgående uttørking. Risikoen for å stenge fuktighet inne i muren øker kraftig. Derfor bør isoleringen være diffusjonsåpen slik at veggen kan tørke utover.

Gjør man dette riktig og benytter en diffusjonsåpen isolering, som ISODREN, vil temperaturen i kjellerkonstruksjonen øke samtidig som den relative fuktigheten både i muren og i rommet minker. Da er grunnlaget lagt for et varig og behagelig inneklima i kjelleren.