Slik legger du drenering som fungerer langt inn i neste århundre
De fleste av oss har ikke forutsetninger for å følge med når entreprenøren graver opp rundt kjelleren og legger ny drenering. Her gjennomgår vi hvordan dreneringssystemet må bygges opp for å holde over lang tid. Det handler om å ta hensyn til hvordan vann oppfører seg under bakken.
Tette drensrør
En sikker og varig dreneringsløsning må bygge på kunnskap om hvordan vann, vanntrykk og vanndamp (fukt) oppfører seg mot konstruksjoner som opptar fukt og temperatursvingninger under bakken. Kjellervegger og kjellergulv samt plate på mark er eksempler på slike konstruksjoner.
[rml_read_more]
Her kan du laste ned monteringsanvisning som viser hvordan drenereingen bør legges: MONTERINGSVEILEDNING-2012.pdf (2,6 MB, 12 sider).
Selve dreneringssystemet består av 3 komponenter
Foruten selve drensrørene består dreneringssystemet av et drenerende sjikt og riktig utnyttelse av filterduk. (Og selvsagt et egnet utløp for vannet slik at det kommer bort). Dreneringens oppgave er å få rennende og stående vann i grunnen vekk fra konstruksjonen. Riktig drenering skal sikre at kjelleren aldri «står med føttene i vann».
Et fullgodt drenssystem må også hindre kapillærkreftene i å føre vann inn mot konstruksjonen
Dreneringssystemets 3 ovennevnte enheter skal tilsammen sikre at alt rennende vann føres vekk fra konstruksjonen. Hva da med vann som ikke renner, men kan stige opp eller inn i konstruksjonen ved hjelp av kapillærkreftene? (Slik som en sukkerbit trekker til seg kaffe).
Derfor er det viktig at det drenerende sjiktet også er kapillærbrytende. Dette vil hindre vann i å arbeide seg oppover eller innover mot kjellergulvet så vel som mursålen og kjellerveggene, og bli sugd opp. I tillegg til å drenere vannet bort, må altså drenssjiktet være kapillærbrytende. Dette er en forutsetning for et fullgodt drenssystem.
Her er mer stoff om Hvordan unngå fuktproblemer og fuktskader i kjellere.
Dette er viktig å vite dersom du skal få et varig dreneringssystem for kjellere
Legg drensrørende dypt nok. Drensrør er fleksible plastrør med smale riller og spalteåpninger (slisser) der vannet kan trenge inn i røret og renne vekk. Jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen langs muren.
Regelen er derfor!
At fra den øverstliggende slisseåpningen på røret (enten den nå er øverst, på siden eller under røret – mange rør har også flere rader med slisser rundt nesten hele røret) skal det være minst 10 cm opp til underkant av mursålen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør.
Prøv å se for deg at ned ei bakken vil det alltid bli stående vann – et vannspeil.
Dette vannspeilet må aldri nå muren!
Ved å drenere som over, vil vannspeilet aldri komme høyt nok opp til at vann vil trekke inn i muren.
Dersom vann kommer i kontakt med konstruksjonen, vil sugeevnen i muren, kapillærkraften, sørge for at store mengder fukt opptas i gulv og vegger. (80 % av kjellere som trekker vann gjør det ikke på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen).
Dreneringsrørene skal legges ut med et meget svakt fall i bunnen av sjakta (1mm på 100 cm er nok (1:1000) ja, det stemmer.). Legg kun et tynt avrettingslag under rørene (pukk/grov singel str.11/16mm.).
Bruk riktig materiale til drenssjiktet.
Det drenerende sjiktet under kjellergulvet og sålen (for eksempel stein, pukk, grus) skal hindre grunnvannet i å stige opp i konstruksjonen.
Et slikt drenerende og kapillærbrytende sjikt får vi ved å bruke materialer som har stort porevolum. Vi kan bruke grov singel eller pukk eller andre produkter med jevnstore, runde enheter. Aller best vil det være at det kapillærbrytende sjiktet også er isolerende, slik som ved bruk av ISODREN®-plater som vist her. Mer informasjon om: Fuktsikker bygging av plate og gulv på mark.
Har du et særlig vanskelig tilfelle som du fortsatt er usikker på hvordan du skal løse?
Ta gjerne kontakt med oss ved å skrive kort og greit om hva det gjelder. Vi hjelper gjerne med råd så fort vi har anledning.
Slik forklares figuren
Figuren viser to forskjellige måter å drenere kjellergulv på. Den vanlige ved bruk av EPS eller XPS-plater (isoporplater). Den andre basert på bruk av ISODREN®-plater som både er:
- drenerende – slik at fukten i betongen slipper ut også nedover
- kapillærbrytende – slik at vann ikke trenger opp i eller inn i konstruksjonen
- isolerende – slik som EPS/XPS er. ISODREN® har samme isolasjonsverdi som isoporplater.
Forskjellen er innsparing av drenerende materiell fordi ISODREN® både isolerer og gir et svært godt drenerende og kapillærbrytende sjikt i en og samme løsning. Man sparer dermed utgraving som kan være fordelaktig for eksempel der gamle kjellergulv skal graves opp for bl.a. å oppnå større takhøyde. Og man sparer transport av løsmasser og tilførsel av pukk/grus som drenerende og kapillærbrytende masse i det man kun trenger et avrettingslag før man legger ISODREN® rett opp på grunnen. Mer om: Fuktsikring av plate på mark.
Bruk riktig filterduk og legg den nøye. Riktig filterduk er viktig. Den skal ikke være vevd, men fiberbasert, og den skal ha en vekt på 135g/kvm. Figuren viser yttervegg i kjeller riktig drenert og isolert med ISODREN®. Filterduken hindrer drenerende masser og ISODREN®-platene i å bli tilsmusset og tett over tid. Her er illustrert en kjeller uten bærende såle, men prinsippet er det samme for kjellermur med såle, slik som i den øverste tegningen.