Drenering av plate på mark inkluderer ogå isolering, fukt- og radonsikring

Drenering av plate på mark


ISODREN er den optimale løsningen for plate på mark. Samtidig med drenering og fuktsikring oppnås også optimal isolering og radonsikring.

I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen ligger nede i lavt terreng, kan det hende at grunnvann stiger opp til overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele konstruksjonen bade i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting. Er betongplaten drenert og isolert med ISODREN vil den aldri trekke fukt, beholde fukt eller få redusert isolasjonsevne.

Vær oppmerksom på å justere terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, ellers vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/sokkelen og bli sugd opp i betongen. Taknedløp bør man også være oppmerksom på, de avsluttes ofte for høyt over bakkenivået og mangler utkastere. Vannet vil da lage groper inntil kantelementene (sokkelen) slik at vann blir stående og blir sugd opp i betongen. Vann fra taknedløp kan også sprute opp på kantelementer og fasadekledning.

Plate på mark
Uttørking av plate må mark
I dag bygges det mange gode plater på mark, men det er alt for mange som ikke tar høyde for hvordan vann og fukt beveger seg. Og det taes ikke tilstrekkelig hensyn til fuktbelastningen over tid. Figuren viser noen av fordelene med ISODREN brukt til støpt plate på mark:

  1. Til forskjell fra EPS og XPS-plater vil ISODREN-platen gi gulvet anledning til to-sidig uttørking.
  2. ISODREN-platens svært høye dreneringsevne eliminerer behovet for drenerende masser som grus og pukk under isolasjonen. Det betyr mindre utgraving og redusert behov for etterfylling av drenerende masse.
  3. Med et porevolum på minst 35 % er dreneringskapasiteten til ISODREN-platen 2000 liter/minutt/kvm i gulvkonstruksjoner.

Dersom du vil sikre deg optimal drenering av plate på mark mot vann og fuktskader – garasjegulv, kjellergulv eller bodgulv- og som samtidig også er isolert, vil ISODREN-platens fire sentrale funksjoner være avgjørende:

 

  1. Dreneringsfunksjonen sørger for at vann ledes bort til drensledningen.
  2. Kapillærbrytingen er helt nødvendig for å forhindre at vann fra bakken trekker opp i betongen.
  3. Dampåpenheten sørger for at fukt i form av vanndamp i konstruksjonen kan vandre gjennom ISODREN-platen.
  4. Varmeisoleringen sparer energi og sørger for at temperaturen i betongplaten er høy. En høyere temperatur i betongplaten gir en jevn nedadgående uttørking som er nødvendig for å holde fukten i betonggulvet på et så lavt nivå at man fritt kan velge belegg uten risiko for fuktskader.

BYGGING AV NYTT GULV – NY PLATE PÅ MARK:  

  1. Juster grunnen og legg ut bunnledninger og eventuelt drensrør.
  2. Rett av grunnen og legg ISODREN. Det skal ikke benyttes plast verken under eller over platene.
  3. Legg filterduk på platene, armerings nett og eventuell gulvvarme.
  4. Legg ut og avrett betongen.

Her kan du laste ned Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (6 sider, 1,0 MB).

 

RESTAURERING AV GAMMELT GULV:

isodren-metoden

  1. Pigg opp det gamle gulvet og fjern massene til ønsket nivå eller ned til dreneringsnivået.
  2. Legg filterduk før du legger ut platene hvis det er tydelig våt og bløt grunn.
  3. Rett av og legg ut ISODREN.
  4. Legg filterduk, armerings nett og eventuelt gulvvarme.
  5. Legg ut og avrett betongen.

På grunn av de drenerende egenskapene til ISODREN vil betongplaten dreneres for overskuddsvann og tørke ut fra midten, både oppover og nedover. Gulvet blir fortere klart for videre bearbeiding og det vil alltid holdes tørt.

Last ned vår Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (6 sider, 1,0 MB).

All teknisk dokumentasjon for bruk av ISODREN, finner du her.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

  • Avretter
  • Kniv eller fintannen sag til kapping av plater og duk

 

Materialer:

  1. ISODREN plate 70 -110 kPa avhengig av bruksområdet.
  2. ISODREN filterduk

Dreneringsmateriell:

  1. Evt. dreneringsrør 110mm og Flexi bend
  2. Evt. inspeksjonskum 110mm
  3. Evt. kumlokk 150mm
  4. 8-11 mm pukk til avrettingslag ca. 50 mm. tykt
  5. Evt. drenerings kum

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av platas eller gulvets størrelse. Krav til isolasjonstykkelse er 200 -300 mm. Ta i betraktning at bruk av ISODREN vil innfri kravene til drenering og kapillærbryting, så vel som isolering. Også fuktsikring og radonsikringen vil være ivaretatt ved valg av riktig plassering av membran. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vi de prise dette spesifikt for deg.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til drenering av plate på mark.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så skal vi hjelpe deg.

Spørsmål som vi vet blir stilt forholdsvis ofte blir lagt ut på denne siden. Her er de spørsmål og svar vi så langt har samlet opp når det gjelder bygging av plate på mark.

 

1.

Skal jeg bruke plast over isodrenplatene?

Nei, plasten vil hindre uttørking av betongen. Dessuten vil plast på oversiden av betongen stenge fukten inne; det vil være uheldig både fukt- og energimessig.

2.

Hvor dypt bør jeg legge drensrøret?

Du bør legge vekt på å legge drensrørene 10 cm under underkanten av sålen eller under det drenerende sjiktet. Da sikrer du at oppadstigende vann i bakken ikke kommer i kontakt med huset og fører til kapillært oppsug av vann inn i konstruksjonen. Det finnes likevel tilfeller der man ikke kan få lagt drensledningen tilstrekkelig dypt, for eksempel hvis huset står på fjell. Kontakt oss i tilfelle for mer informasjon.

3.

Hva gjør jeg med utløpet til dreneringen?

Du forsikre deg om at vann som renner i drensrøret ledes bor fra bygningen. Hvordan du gjør det er avhengig av flere forhold. Tilslutningen til avløp eller dagvannsledning er kanskje den vangligste løsningen. En annen er at du leder vannet ut i en grøft dersom terrenget tillater det. Eller så kan en pumpebrønn føre vannet videre til en steinkiste høyere opp der vannet kan renne ut i grunnen uten å skade huset.

Hvor skal jeg legge Radonduken?

For å ivareta fukt- og energisikringen du får med ISODREN-systemet i gulvet, skal du legge det tette radonsjiktet/membranen på oversiden av betongplaten. Alle tregulvsleverandører krever en fuktsperre mellom betongen og tregulvet du har valgt. Ved å bruke en kombinert fukt/radonsperre som teipes i skjøter og overganger vil Radonkravet i forskriftene være ivaretatt. Ved valg av fliser brukes en smøremembran som er godkjent for radonsikring.

Mange gulvbelegg av plast/linoleum vil også kunne fungere som radonsikring.

Kontakt oss for valg av produkt.

I tillegg skal du ha en mulighet for å skape et undertrykk under boligen i henhold til forskriften. Derfor skal det monteres et 110 -125 mm rør i betongen ned i ISODREN-platen slik at hele ISODREN sjiktet kan settes under undertrykk dersom det skulle være behov.

Gjør du det slik så har du oppfylt kravet i forskriften til radonsikring.

Du er velkommen til å bringe oss nye spørsmål hvis du trenger det!

Årsaker til vann- og fuktskader på plate på mark

Innadgående fuktvandring fra bakken

Plate på mark kan lignes med et lokk som legges på bakken. Lokket vil bremse opp den naturlige fordampingen fra bakkens overflate, f. eks. i dreneringslaget, slik at dette blir mettet med vanndamp. Med en plate på mark vil den relative luftfuktigheten (RF) i jordluften bli 100 % helt opp til underkant av platen. Temperaturen innendørs vil påvirke bakken direkte, siden en betongplate ”varmeisolerer” kun ca. 1 grad C. Dette gjør at damptrykket i den fuktige jordluften blir så og si konstant høyere enn damptrykket innendørs. Det igjen fører til at ”jordfukten” trykkes opp i betongen. Denne funksjon kaller vi for innadgående fuktvandring. Alle eldre boliger uten isolasjon under betongplaten har dette problemet.

Ensrettet uttørking

Den samme fuktvandringen som nevnt ovenfor skjer også i en nystøpt betongplate. Uttørkingen kan kun skje oppover. Tilstrekkelig uttørking skjer altså kun i platens overflate fordi platens underkant hviler på fuktig grusmateriale, eller tett radon/fuktsperre eller tett isolasjon. Når platen er blitt ”tørr” (dens øvre sjikt), dekker man det til med enten et tett gulvbelegg, maling eller et tregulv på plastfolie/knastepapp. Dette gjør at betongplaten etter hvert oppfuktes og dermed skader slitelaget/gulvet. Dette er prosesser som går over lang tid og er årsak til at mange i byggebransjen har eller har hatt problemer med å forstå hvorfor skadene oppstår. En vanlig konklusjon er ofte at vannet må kommer utenfra, at det skyldes «dårlig drenering».

Fukt på grunn av kapillært fuktoppsug

Betongplater som støpes på sandholdig grus, sand, morene eller leire vil alltid komme til å suge opp fuktighet fra bakken. Dette er også aktuelt for de fyllmasser en bruker mot kantelementene (sokkelen), og skadene på det ytre sjiktet kommer raskt. Dersom en bruker pukk eller singel vil dette gi ubetydelige mengder kapillærfukt sammenlignet med nevnte jordarter. Selv om en bruker vasket pukk og singelmateriale gir det likevel ikke 100 % kapillærbryting ved normale mengder, fordi håndteringen av materialet ofte tilsmusser det slik at den kapillære evnen øker.

Fukt fra innendørsluft

Under sommerhalvåret når luften innendørs holder på store mengder fukt/vanndamp, kan fukten/vanndampen kondensere på den kjølige betongplaten. Dette har mange ganger skylden for mugg og fuktskader i oppforede gulv.

Fukt grunnet mangler ved dreneringen

Fuktskader i plate på mark på grunn av skader eller mangler ved drensledningen er sjelden årsak til skade. Fordi platen jo ikke ligger dypt, rekker ikke grunnvannet  opp til platens underkant. I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen i tillegg ligger nede i et lavt terreng, kan det imidlertid hende at grunnvann stiger opptil overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele grunnkonstruksjonen bade i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting.

Fukt på grunn av overflatevann

Dersom en ikke justerer terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/ sokkelen og bli sugd opp i betongen.

Tette sjikt som hindre uttørking

Gulv med tette belegg av plast, linoleum, tregulv med plastsjikt og andre tette sjikt som legges på betonggulv hindrer fukt i betonggulvet å komme ut i innendørsluften. Betongplaten vil da bli våt under belegget. Limsjiktet og organiske materiale forøvrig vil bli fuktig og vått og føre til skade. Tette sjikt på kantelementene (sokler) over bakkenivået hindrer på samme måte uttørking mot det fri. Store mengder fukt vil dermed forbli i betongen. Tresviller blir ofte fuktige og kan bli angrepet av mugg og lignende. Pussesjiktet på kantelementene (soklene) kan få frostsprengninger fordi fukt kondenserer bak pussen og fryser til is.

Feil ved nedløp fra takrenner

Taknedløp avsluttes ofte for høyt over bakkenivået eller mangler utkastere. Resultatet av det blir at vannet lager groper inntil kantelementene (sokkelen). I disse gropene blir det stående vann som blir sugd opp av betongen. Dessuten spruter vannet opp på kantelementet (sokkelen) og fasadekledningen.
Kun en av fuktkildene som er beskrevet ovenfor kan være tilstrekkelig for å gi huseiere problemer. Mange hus har vært utsatt for nesten samtlige fuktkilder på en gang.