Bli proffkunde
Logg inn
Kjøpe ISODREN

Isolering av idrettsbaner

Isolering av idrettsbaner slik at de tåler klimautfordringene

Med klimaet i Norge er det ofte vanskelig å få tørr og sterk nok bane til sesongstart. Derfor trenger norske idrettsanlegg gode løsninger for både isolering og drenering. ISODREN®-platen løser begge disse utfordringene i en og samme operasjon. Det gir lenger sesong og lettere drifting. Hvordan isolere utvendig.

Isolering av idrettsbaner og drenering i samme produkt og operasjon er en lønnsom investering som vil redusere skader ved økende nedbørsmengder og snøfrie vintre.

I Norge er isolering av idrettsbaner ofte gjort for dårlig. Klimaet vårt gjør det vanskelig å ha en grønn og brukelig baner til sesongstart. Problemet er at gresset ikke begynner å gro tidlig nok fordi banedekket er kalt og ikke tørker raskt nok opp etter vinteren.

Et annet generelt problem er at banen er våt i lang tid etter store nedbørsmengder, og ofte kan det skje gjennom hele sesongen. Slike problemer kan løses en gang for alle med ISODREN.

Idrettsanlegg kan brukes lenger i sesongen ved å isolere riktig

I tillegg til de drenerende egenskapene til ISODREN-platen bidrar isolasjonsegenskapene  til at teledypet reduseres betraktelig under banedekket. Dermed minker faren for isbrann og frostproblemer. Mindre isbrann og frostskader fører til at vekstmulighetene for gressdekket forbedres.  Resulatet er at idrettsanlegget kan benyttes tidligere om våren og lenger utover høsten.

Problemet med store nedbørsmengder løses med effektiv drenering

ISODREN-platens svært gode evne til å drenere store vannmengder gjør at hver kvadratcentimeter av en idrettsbane blir drenert. Resultatet av en slik vedvarende drenering fører til at banen tørker raskt opp. Raskere opptørking øker oksygenmengden til røttene slik at gresset vokser bedre.

Med ISODREN-platen under alle typer idrettsanlegg får man et balansert vanninnhold i det øvre laget som utvider sesongen for fotballbaner, ridebaner, tennisbaner, løpebaner etc.

 

Isolering av idrettsbaner og idrettsanlegg er ikke spesielt krevende.

Avrett arealet der idrettsbanen skal isoleres. Om mulig juster arealet enten med fall en vei eller med fall alle veier. Sørg for at arealet er drenert med oppsamlingsgrøfter eller dreneringsgrøfter i henhold til behov for avledning av vann.

Legg ut ISODREN-platene over arealet, bruk minst 65 mm. tykke plater. Legg over en filterduk slik at dreneringsegenskapene til ISODREN-platen ikke tettes. Da ISODREN-platen i tillegg til sine isolerende egenskaper også sørger for dreneringen og kapillærbrytingen, er det ikke behov for ytterlige kapillærbrytende og drenerende masser.

Deretter legges bærelaget/jordsmonnet oppå filterduken. Dersom banen skal brukes hele året og det skal være varme/smelteanlegg, vil 100 mm tykke plater være å anbefale.

Dett er hva som skal til for å oppnå fullgod, varig og fremtidsrettet isolering og drenering av idrettsbaner.

Idrettsbaner utført med ISODREN i grunnen vil ha en større bruksverdi en tradisjonelt oppbygde baner. Sesongen utvides i begge ender; tidligere start på våren og lenger høstsesong, fordi banen tåler store nedbørsmengder.

Bruk av ISODREN til isolering og drenering av baner gir flere vesentlige fordeler:

  1. Banen er alltid drenert uten ansamling av vann og «sumpete» områder.
  2. Brukssesongen forlenges både vår og høst.
  3. Banen er energieffektiv fordi det aldri vil stå vann i isolasjonen, verken på kort eller lang sikt.
  4. Gressbaner vil restituere fort fordi vann- og næringstilførsel skjer under kontrollerte former.
  5. Golfgreener vil alltid ha kort og grønt gress.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

Bortsett fra anleggsmaskiner trenger du:

  1. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk.
  2. Avretter til justering av underlag ved behov.

Materialer:

  1. ISODREN platen 95 kPa, 65 eller 100 mm tykkelse avhengig av bruksområdet.
  2. ISODREN filterduk.
  3. Oppbygning av bruksareal, kunstgress eller gressbaner.

Dreneringsmateriell:

  1. Dreneringsrør i henhold til prosjektert behov.
  2. Pukk 11/16 til omkringfylling av drensrør.

Prisen for ISODREN til bruk ved isolering av idrettsbaner avhenger av arealstørrelse og oppbyggingen. Trykkholdfasthet og energikravet/isolasjonstykkelsen innvirker også på prisen. Gjør en mengdevurdering av ditt prosjekt og send det til oss så vil vi bistå med valg av plater og gi en korrekt pris.

Ta også i betraktning at det spesielle med ISODREN er at i en og samme arbeidsoperasjon oppnår både drenering og isolering av idrettsbaner.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til isolering av idrettsbaner.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så hjelper vi deg.

Vil ikke en isolering av idrettsbaner med ISODREN bli vesentlig dyrere enn tilsvarende andre løsninger i markedet?

Isolasjonsmessig kan ISODREN absolutt sammenlignes med andre isolasjonsmaterialer som XPS og EPS. Men der stopper også sammenligningen. ISODREN erstatter også dreneringslaget. Den erstatter pukken/kulten som kreves under de andre isolasjonsmaterialene på markedet. Med dette som utgangspunkt kan vi sette opp et regnestykke.

Eksempel på kostnader med tradisjonell løsning kontra ISODREN-metoden: I regnestykket er kun tatt med det som må fjernes og erstattes i den ene metoden og den andre metoden. Generelle justeringer av terreng og den slags masseforflytninger er ikke tatt med da det varier sterkt fra prosjekt til prosjekt. Regnestykket tar heller ikke med det som er over isolasjonen da videre oppbygging kan variere i pris grunnet gress eller kunstgress, med eller uten smelteanlegg osv. Det samme gjelder dreneringssystem, slik som drensrør for bortføring av vann. Det er ikke tatt med da dette vil være likt i begge tilfeller. Prisene kan variere stor rundt om i landet og alle prosjekter har sine særegenheter. Prisene må sees på bakgrunn av dette.

Vi tar utgangspunkt i en banestørrelse på 8000 kvm og en isolasjonstykkelse på minimum 50 mm.

Fjerning av jord/leire for å få på plass drenerende materialer: 8000 kvm x 20cm = 1600 m3 inkl. oppsjakting, bortkjøring og tippavgift: Ca. kr 250 000. Innkjøring, utlegging og justering av 20 cm pukk: 1600 m3 = 2500 tonn tilkjørt. Ca. kr  250 000. XPS isolasjon med dreneringsklakker, 50 millimeter, ferdig lagt ut: Ca. kr 425 000

Sum. eks mva: Ca. kr. 925 000

ISODREN® 95/65mm ferdig utlagt inkl. filterduk 8000 kvm:

Sum eks. mva: Ca. kr. 920 000

Det blir ikke dyrere, men til samme pris blir det vesentlig bedre.

Hvorfor blir isolering av idrettsbaner bedre med bruk av ISODREN?

Med ISODREN metoden er hver eneste kvadratcentimeter av banen drenert. Det fører til at vanninnholdet i overbygget (massene over dreneringen) er like stort over hele banen. Dersom det er en gressbane, så vil gresset har de samme vekstvilkår over hele banen.

Arealer som er ekstra mye slitt vil tillegg kunne vannes og gjødsles meget kontrollert. Røtter som ligger i gode masser med kontrollerte vann- og oksygenforhold vil kunne gjøre seg nytte av vann og næring på en helt annen måte enn røtter som ligger i tette, vannsyke masser. Planterøttene ”drukner” ikke og de får nok næring.

Fordi ISODREN-platen aldri tar opp fukt, vil telesikringen, evt. energibruken ved snø smelteanlegg, være den den samme år etter år. Fukt i isolasjonen ødelegger som kjent isolasjonsverdien.

10 % oppfukting av EPS- og XPS-isolasjon redusere dens isolerende varmemotstand med inntil 70 %. Konsekvensen er at den opprinnelige, prosjekterte isoleringsegenskapen eller varmemotstanden vil etter kort tid være stekt redusert. Og for hvert år vil det bli verre.

Er det grunn til å tro at man både kan spare penger i gjennomføringsfasen og siden i driftsfasen?

Så absolutt. La oss sette det litt i perspektiv: Ved å kontrollere vannet har jeg kontroll på livet. Enten det er, som her, liv til store gressarealer – eller det er liv som jeg ikke vil ha, f.eks. mugg og soppvekst i bygninger. Ved å kontrollere fukten så kontrollerer jeg klimaet for det livet jeg vil ha eller ikke vil ha. I tillegg vet jeg jo at den energibruken jeg dimensjonerer for, og som jo er grunnlaget for mine kostnadsberegninger, den vil ikke forandres over tid fordi det ikke oppstår endringer i solasjonsjiktet.

Hva med ishockeybaner eller curlingbaner kan denne løsningen brukes der også?

Det blir det samme som med isolering av idrettsbaner for øvrig, men det er kanskje enda viktigere at slike anlegg blir bygd med fuktsikker isolasjon. Å holde is på en bane gjennom en vintersesong koster penger. En eldre ishall vi så på brukte rundt en million kroner i strøm per sesong for å holde is på banen. Med en tørr isolasjon under ville man ha spart betydelige beløp hvert år.

I dag er det mange smarte løsninger på markedet som gjør at det ikke skal så mye til for å redusere denne kostnaden, men dersom en i byggefasen arbeide noe mer med spørsmål som: Hva vil forholdene være om 5 -10 år? Kan noe skje med materialene som jeg har tenkt å bruke? Vil det jeg prosjekterer stemme med virkeligheten?

Det ikke alltid dyrere og gjøre ting riktig. Det er bare det av vi alt for ofte ikke evner å tenke helhet.

 

 

 

Isolering av takterrasser

Isolering av takterrasser – og drenering, kan gjøres i samme operasjon

ISODREN®-platens varmeisolerende og drenerende egenskaper dekker alle krav til isolering av takterrasser. ISODREN sørger for energivennlige, tørre og fuktsikre løsninger som tåler fremtidens fuktbelastninger. Både isolering, drenering og fuktsikring av takterrassen utføres i en og samme arbeidsoperasjon.

Alt ivaretas når platene legges ovenpå membranen. Ingen isolering innvendig i oppvarmet sone. Ingen behov for andre drenerende masser. Isolering av takterrasser, takhager og flate tak kan faktisk gjøres smart, effektivt og økonomisk.

Isolering av rør i grunnen

Last ned: Montering-takterrasser.pdf  (7 sider, 1Mb).  Prosjektering-Takterrasse-2012.pdf (12 sider, 2 Mb).

 

Det er 2 suksessfaktorer som må innfris ved isolering av takterrasser med ISODREN.

  • Isolering utvendig
  • Isolasjonen legges ovenpå membran (fordi den også utgjør den drenerende løsningen i stedet for grus etc.)

Disse suksessfaktorene gjelder også hageanlegg på taket.

Dreneringskapasiteten blir optimal. Med et porevolum på minst 35 % er dreneringskapasiteten til ISODREN-platen 2000 liter/minutt/kvm i takkonstruksjoner. Fordi platene ligger an mot membranen med sine vannbestandige kuler, vil alt vann renne gjennom platene og langs mebranen i fallretning mot sluk.

Vektbelastningen på taket blir redusert. Platens lave vekt, 19-55 kg/m3, minker belastningen på dekket med ca. 120-180 kg/ m2 sammenlignet med grus/singel. Last ned tabell her: Trykkfasthet-isodren-platen.pdf, (2 sider, 97Kb).

Membranen får minimal slitasje. Ved å isolere direkte oppå membranen og ikke i eller under bjelkelaget til terrassen, vil  takmembranen alltid ligge i temperert sone. Slik er du sikret en terrasse og en membran med minimal bevegelse og temperatursvingninger. Siden UV-ståler som bryter ned membranen ikke når frem, vil membranen heller ikke eldes mye.

Oppfyller alle forskriftens krav, fullgod dreneringsløsning og isolasjon i ett. ISODERN-platen er bygget opp av ekspanderende polystyrenkuler der hver enkelt kule er omsluttet av et lag bitumen/latexemulsjon. Produsenten kan derfor garantere at platenes funksjon er vannbestandige i 50 år. Platene er også Oppfyller alle forskriftens krav som fullgod dreneringsløsning.

ISODREN både isolerer og drenerer takterrassen

Dette er rekkefølgen både for isolering av takterrasser og drenering av takterrasser:

  1. Sørg for at det er fall på bjelkelaget /betonglaget mot sluk eller over terrassekanten. Her kan det benyttes påstøp eller fallisolasjon, dersom ikke hele bjelkelaget er lagt med fall.
  2. Monter tettesjiktet i form av membran.
  3. Legg ut ISODREN-platene og filterduk ovenpå disse
  4. Legg ut toppdekket. Settegrus for heller, grusganger, vekstarealer med jord – etter ønske.

Merk at når ISODREN både drenerer og isolerer er innvendig isolering av terrassetaket utelukket. På samme måten som kjellere bør isoleres på utsiden, vil også terrassetak fungere optimalt med isolering på utsiden (oversiden).

Last ned: Montering-takterrasser.pdf  (7 sider, 1,0 Mb).           Prosjektering-Takterrasse-2012.pdf (12 sider, 2,0 Mb).

<div class=»wpb_wrapper»>

Fremgangsmåten er den samme som beskrevet over i <em>«Isolering av takterrasser – hvordan gjør jeg det?»</em>

Det vokser frem en økende interesse for <em>takhager</em> også i Norge. En frodig og nyttig takhage kan lett bli virkelighet. Forskrifsmessig isolering av takrerrasser er selvsagt like viktig hvis de skal fungere som takhager helt eller delvis. I nybygg vil en isolasjonløsning som også er fullgod dreneringsløsning være fordelaktig. Spesielt på grunn av vektaspektet -foruten at det gjør arbeidet mer effektivt.

<strong>Planterøtter trenger ikke ned i ISODREN.</strong> Siden ISODREN-platen aldri trekker til seg fukt er den også uinteressant for planterøtter. Røttene vil ikke skade dreneringen eller isolasjonsevnen til ISODREN, men holde seg i jordsmonnet hvor det alltid vil være fuktighet og næring.

<strong>Dypt jordsmonn på terrassen er ingen hindring</strong>. ISODREN-platen leveres i ulike tykkelser og ulike grader av trykkfasthet. Derfor finnes det en løsning for alle typer overbygninger på platene. Det betyr at et dypt jordsmonn på terrassen ikke er noen hindring, forutsatt at konstruksjonen under tåler vekten. Da er det også en stor fordel med ISODRENS dreneringsfunksjon: Platene utgjør en fullgod dreneringsløsning og erstatter f.eks. singel og grus. Effektivt, lett og varig. Platene har 50 års funksjonsgaranti.

<strong>Ved tynne jordlag </strong>vil det kunne være behov for å redusere dreneringsfunksjonen til ISODREN-platen. For å ta vare på / fordrøye vannet i vegetasjonslaget, legges det ut en kraftigere/tykkere filterduk på ISODREN-platen. 2×400 gr duk gjør at «vannsøylen» må være større for at vannet skal renne igjennom. På denne måten vil vegetasjonslaget klare å holde på fuktigheten lenger, noe som vil komme gress og planter til gode.

Ellers er et dekke med <strong>Sedum</strong> et godt egnet vegetasjonslag der hvor jordsmonnet blir i tynneste laget.

Med ISODREN-platen er risikoen for <strong>vanninntrenging</strong> som kan gi skader helt eliminert. Høyt temperaturnivå medfører lavt fuktinnhold i betongdekket. Jevn temperatur gir også <strong>minimal bevegelse</strong> i betongdekket og membranen. Når arbeidet er utført riktig vil heller ikke <strong>kondensvann</strong> forekomme.

</div>

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

  1. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk.

 

Materiale for isolering av takterrasser:

  1. ISODREN plate 70 – 200 kPa avhengig av bruksområde.
  2. ISODREN filterduk 130-800 g/kvm avhengig av vegetasjonslag.
  3. Evt. rotforankringsnett.

 

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av terrassens størrelse og krav til U-verdi. Krav til isolasjonstykkelse er 300 mm dersom det skal være beboelsesrom under. Bruk av ISODREN vil innfri kravene til både drenering og isolering av takterrasser i tillegg til fuktsikring. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til isolering av takterrasser.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Spørsmål om isolering av takterrasser som blir stilt forholdsvis ofte, vil bli lagt ut på denen siden. Ikke nøl med å sende oss dine spørsmål om drenering av takterrasser og takhager dersom du ikke finner svar på dem her! post@isodren.no

 

Hvordan fester jeg ISODREN-platene til underlaget på terrassen?

Det er som regel ikke nødvendig å feste platene da de vil bli holdt på plass av tyngre oppbygningsmasser som jord eller underlag for heller og lignende. Det må alltid finnes et minimum 50 mm tykt lag med pukk/subbus eller jord over ISODREN sjiktet.

 

Hvordan tar jeg bort eventuelt gammel tettesjikt dersom det er limt eller smørt på den gamle terrassen?

Så lenge gammelt tettesjikt er helt, er det ikke behov for å fjerne det. Er det partier der membranen er dårlig, eller det er konstatert lekkasjer, kan man foreta en lokal utbedring. I takterrasser må det alltid finnes – til forskjell fra gulv og kjellervegger – et vanntett sjikt slik at ikke dekket eller konstruksjonen blir utsatt for vann.

Hvor skal membranet ligge, og hvilke membrantyper må jeg bruke?

Du kan bruke membran som smøres ut – ofte varm bitumenmembran – eller membranduker som sveises i skjøtene. Det som er viktig å huske på er at vannet renner ovenpå membranet til slukene, og her må overgangen ned i sluket være tett. Det samme gjelder andre rørgjennomføringer i dekket. At dette gjøres forskriftsmessig er viktig for et varig vellykket isolering av takterrasser med drenerende plater.

Kan ISODREN brukes der kravet til brannsikkerhet må oppfylles?

Selvfølgelig. Når det gjelder krav til brannsikkerhet så er det slik at all plastisolasjon må dekkes inn. Plastisolasjon kalles også for isopor, EPS, XPS og er alltid laget av Polypropylen-sammensetninger.

Inndekningen kan gjøres ved at isolasjonen støpes inn eller fylles over med ikke-brennbart materiale. Det kan være jord, grus eller stein-materiale. Mot delevegger og gjennomgående branncellevegger må det alltid legges ikke-brennbart isolasjonsmateriale type steinullsplater (Rockwool).

Ta gjerne kontakt om du sitter med andre spørsmål du ikke finner svar på.

Isolering av plate på mark

Isolering av plate på mark med ISODREN

Isolering av plate på mark med ISODREN-plater er optimalt fordi isolasjonen aldri blir våt. Hver kule er forseglet med en bitumenemulsjon. Med et porevolum på 35 % slipper vann og vanndamp igjennom platen uten at materialet trekker fukt opp i seg. Isoleringsevnen er lik med annen isopor. Med ISODREN er derfor både isolering og fuktsikringen besørget i en og samme arbeidsoperasjon. Gå til hovedsiden om isolering.

Last ned: Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (6 sider, 1,0 Mb).

All teknisk dokumentasjon for bruk av ISODREN finner du her.

Det bygges mange gode plater på mark, men det er alt for mange som ikke tar tilstrekkelig hensyn til fuktbelastningen over tid. Samtidig med at platen isoleres med ISODREN oppnås :

  • Full kontroll på vannet
  • Full kontroll på fukten
  • Mindre bruk av drenerende masser som pukk og grov singel.

ISODREN-er godkjent som både isolasjon, drenering og fuktsikring for alle konstruksjoner i og på bakken. Størrelser og tykkelser for alle prosjekter. Platene finnes i 6 varianter når det gjelder trykkfasthet, og i 2 tykkelser: 65 mm og 100 mm.

Til forskjell fra EPS og XPS-plater vil ISODREN-platen gi gulvet anledning til optimal uttørking fra to sider – over og under. Det har mange fordeler: Arbeid på overflaten kan starte raskere. Isolasjonen vil alltid forbli tørr da hver kule er omsluttet av et bitium/latex belegg. Likevel slippes vann og fukt i gjennom.

ISODREN-platens svært høye dreneringsevne eliminerer behovet for drenerende masser som grus og pukk under isolasjonen. Det betyr mindre utgraving og redusert behov for etterfylling av drenerende masse.

Dersom isolering av plate på mark skal gjøres både smart og forskriftsmessig, bør den være optimalt isolert og drenert mot vann og ha en dampåpen løsning. 4 funksjoner er avgjørende:

  • Dreneringsfunksjonen må sørge for at vann og fukt nedenfra ledes bort til drensledningen.
  • Diffusjonsåpen isolasjon sørger for at fukt / vanndamp slipper igjennom isolasjonen slik at platen kan tørke nedover.
  • Kapillærbrytingen er helt nødvendig for å forhindre at fukt fra bakken trekker opp i betongen.
  • Varmeisoleringen må og sørger for at temperaturen i betongplaten øker. En høyere temperatur i betongplaten gir en jevn nedadgående uttørking som er nødvendig for å holde fukten i betonggulvet på et så lavt nivå at man fritt kan velge belegg uten risiko for fuktskader.

ISODREN oppfyller alle disse funksjonene og er derfor svært godt egnet til isolering av plate på mark.

Fremgangsmåten for isolering av plate på mark er omtrent den samme enten det er nytt eller gammelt gulv som skal bygges.

Bygging av nytt gulv :

  1. Juster grunnen og legg ut bunnledninger og eventuelt drensrør.
  2. Rett av grunnen og legg ISODREN. Det skal ikke benyttes plast verken under eller over platene.
  3. Legg filterduk på platene, armeringsnett og eventuell gulvvarme.
  4. Legg ut og avrett betongen.

Restaurering av gammelt gulv :

  1. Pigg opp det gamle gulvet og fjern massene til ønsket nivå eller ned til dreneringsnivået.
  2. Legg filterduk før du legger ut platene hvis det er tydelig våt og bløt grunn. Platene er drenerende (på linje med pukk/grus)- og tåler å ligge i vågt grunn.
  3. Rett av og legg ut ISODREN.
  4. Legg filterduk, armeringsnett og eventuelt gulvvarme.
  5. Legg ut og avrett betongen.

På grunn av de drenerende egenskapene til ISODREN vil betongplaten dreneres for overskuddsvann og tørke ut fra midten, både oppover og nedover. Gulvet blir fortere klart for videre bearbeiding og det vil alltid holdes tørt. Isolering av plate på mark med ISODREN gir mange fordeler.

Last ned: Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf(6 sider, 1,0 Mb).

All teknisk dokumentasjon for bruk av ISODREN finner du her.

Artikkel om Drenering og isolering som gir deg full kontroll.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy

  1. Avretter.
  2. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk.

Materiale:

  1. ISODREN plate 70 -110 kPa avhengig av bruksområde.
  2. ISODREN filterduk.

Dreneringsmateriell:

Eventuelt dreneringsrør 110 mm og Flexi bend.

  1. Eventuelt inspeksjonskum 110 mm
  2. Eventuelt kumlokk 150 mm 8 -11 mm pukk til avrettingslag ca. 50 mm.
  3. Eventuelt dreneringskum.

Prisen for materialene til isolering av plate på mark avhenger selvsagt av platas eller gulvets størrelse. Kravet til isolasjonstykkelse er 200 – 300 mm. Ta i betraktning at bruk av ISODREN vil – i tillegg til isoleringen – innfri kravene til både drenering og kapillærbryting samt fuktsikring. Krav til radonsikring vil ogå være ivaretatt ved riktig plassering av membran. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg.

Har du spørsmål om isolering av plate på mark? Se nedenfor eller ta kontakt med oss.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til isolering av plate på mark.

Finner du ikke forhandler i ditt distrikt? Ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Skal jeg bruke plast over ISODREN-platene? Nei, plasten vil hindre uttørking av betongen. Når det dessuten blir lagt plast på oversiden av betongen, vil en plastfolie over ISODREN-platen stenge fukten inne. Det vil være uheldig både fukt- og energimessig.

Hvor dypt bør jeg legge drensrøret? Du bør legge vekt på å legge drensrørene 10 cm under underkanten av sålen eller enda bedre i underkant av det drenerende sjiktet. Da sikrer du at oppadstigende/kapillært stigende vann i bakken ikke kommer i kontakt med huset og fører til kapillært oppsug av vann inn i konstruksjonen. Det finnes likevel tilfeller der man ikke kan få lagt drensledningen tilstrekkelig dypt, for eksempel hvis huset står på fjell. Kontakt oss i tilfelle for mer informasjon.

Hva gjør jeg med utløpet til dreneringen? Du forsikre deg om at vann som renner i drensrøret ledes bort fra bygningen. Hvordan du gjør det er avhengig av flere forhold. Tilslutningen til avløp eller dagvannsledning er kanskje den vanligste løsningen. En annen er at du leder vannet ut i en grøft dersom terrenget tillater det. Dersom det ikke finnes naturlig utløp eller fall, kan en pumpebrønn føre vannet videre til en høyereliggende utløpsledning eller et fordrøynings- magasin der vannet kan sigeut i grunnen uten å skade huset.

Hvor skal jeg legge radonduken? For å ivareta fukt og energisikringen du får med ISODREN i gulvet skal du legge det tette radonsjiktet/membranen på oversiden av betongplaten. Alle leverandører av tregulv krever en fuktsperre mellom betongen og tregulvet. Ved å bruke en kombinert fukt/radonsperre som teipes i skjøter og overganger vil kravet til radon i forskriftene være ivaretatt. Ved valg av fliser brukes en smøremembran som er godkjent for radonsikring. Mer om radonsikring av plate på mark (kjellergulv).

Mange gulvbelegg av plast/linoleum vil også kunne fungere som radonsikring.

Kontakt oss for valg av produkt om du trenger det.

I tillegg skal du ha en mulighet for å skape et undertrykk under boligen i henhold til forskriftene. Derfor skal det monteres et 110 – 125 mm rør i betongen ned i ISODREN-platen slik at hele ISODREN sjiktet kan settes under undertrykk dersom det skulle være behov. Gjør du det slik, så har du oppfylt kravet i forskriftene til radonsikring.

Du er velkommen til å bringe oss nye spørsmål både om drenering og isolering av plate på mark! Kontaktskjema.

Isolering av kjeller og grunnmur

Isolering av kjeller og grunnmur som gir full kontroll

Isolering av kjeller og grunnmur er enkelt, raskt og trygt med ISODREN®-platen. Mer enn 30 års bruk har vist at det stemmer. Her kan du lese om hvorfor og hvordan.

Isolering hus.

Isolasjonen skal ligge på yttersiden av kjellermuren, helst all isolasjonen, men minst 2/3 del. Mer om dette kan leses hos SINTEF. Isolasjon som benyttes til isolering av kjeller og grunnmur må ikke trekke fukt, men samtidig må den være kapillærbrytende. Dessuten må isolasjonen være diffusjonsåpen slik at fukt i form av vanndamp kan trenge igjennom. Alt dette gjør at kjellerveggen holdes temperert og tørr.

Se gjerne SINTEF sin side om drenering av grunnmur og unngåelse av fuktskadede kjellere. Her finner du bl.a. to prosjektrapporter som tar grundig for seg teoretiske vurderinger og praktiske feltforsøk med fuktskadede kjellere.

Isolering av kjeller og grunnmur med ISODREN® platen blir optimal fordi denne isolasjonen aldri blir våt. Hver kule er forseglet med en bitumenemulsjon. Samtidig som platene også drenerer vann og slipper fukten igjennom er isoleringsevnen lik med all annen isopor, men platene blir likevel ikke fuktige. Se vår artikkel om  SINTEF sin nyere forskning om løsninger for å unngå fuktskader i kjellere. Samtidig med at kjelleren isoleres oppnås dermed:

  • Full kontroll på vannet.
  • Full kontroll på fukten.
  • Full kontroll på kapillærbryting – oppsug av vann fra grunnen.
  • Mindre bruk av drenerende masser som pukk og grov singel.  Stedlige masser med inntil 10 cm store bestandeler kan fylles rett inntil ferdige monterte plater med duk.

ISODREN-er godkjent som både isolasjon, drenering og fuktsikring for alle konstruksjoner i og på bakken. Derfor er den svært velegnet til isolering av kjeller og grunnmur.

Størrelser og tykkelser – og trykkfasthet for alle prosjekter

Platene finnes i 6 varianter når det gjelder trykkfasthet, og i 2 tykkelser: 65 mm og 100 mm. Last ned tabell over trykkfasthet her: Trykkfasthet-isodren-platen.pdf, (2 sider, 97Kb).

 

Isolering av kjeller og grunnmur med ISODREN er lønnsom investering

Isolering av kjeller og grunnmur med ISODREN-platen reduserer oppvarmingskostnadene med flere tusen kroner i året for en normalt stor kjeller. Noe av årsaken til dette er at konstruksjonen alltid holdes tørr. Fuktig mur holder ikke på varmen.

Det er dessuten en kjent sak at selv mindre oppfukting av isolasjonen i en bygning reduserer isoleringsevnen betydelig. I prinsippet gir 10 % oppfukting opptil 7 ganger lavere isoleringsevne. 100 mm tykk  ISODREN-plate reduserer oppvarmingskostnadene så mye at etter 8-12 år er dreneringskostnadene for en normalt stor kjeller nedbetalt gjennom energibesparelsen. Ved å øke isoleringstykkelsen vil besparelsen bli større. Isolering av kjeller og grunnmur med ISODREN i gamle og nye hus er lønnsomt.

Monteringsveiledning for kjellere. pdf. (12 sider, 2,6 Mb.) og Prosjektering av kjellervegg/grunnmur.pdf. (12 sider, 2,1 Mb.).

1. Klargjør kjellerveggen/grunnmuren for isolering

Nye vegger renses og poretettes. Ved eventuell utstikkende såle, bygges det opp en hulkil på sålekanten. Se monteringsanvisningen. Så fort drenssystemet er lagt/reparert, se drenering av kjellere, kan monteringen av ISODREN-platen begynne.

Gammel vegg graves opp og renses. Ved feil eller skader på gamle drensrør, erstattes disse med nye, se drenering av kjellere.  Veggene må så rengjøres fra tette sjikt som vil hindre uttørking av fukt som er i veggen. Ved evt. utstikkende såle, se egne detaljer i vår monteringsveiledning for kjellere og grunnmurer.

2. Monter ISODREN-platene på vegg og eventuell såle

Platene festes tett i tett med forskyvende skjøter, en festeplugg midt på hver plate – fra bunnen av. Legg minimum 100 mm tykk ISODREN-plate fra grunnmursålens underkant og opp til ca. 30 – 50 mm under ferdig bakkenivå. ISODREN platene skal så beskyttes med en filterduk slik at platene ikke tettes over tid og dermed mister sin drenerende funksjon.

3. Legg pukk og filterduk rundt drensrørene og platene

Pukk/grov singel str.11/16 mm legges i 20 – 30 cm tykkelse over drensrørene slik at det er i kontakt med veggdreneringen, ISODREN-platene, og dekkes med filterduk.

Avslutt veggduken mot platens overkant og overlapp med ny toppduk, 600 mm kappe som festes mellom plate og vegg og går ned over veggduken. Dermed er veggduken fri til å bevege seg med massene som legges inntil – og slipper å gå i stykker. Illustrasjonen øverst på siden viser yttervegg i kjeller riktig drenert og isolert med ISODREN. Filterduken hindrer både drenerende masser og ISODREN-platene i å bli tilsmusset og tett over tid.

4. Monter dekklist

På toppen av ISODREN-platene monteres en dekklist mot veggen, som skal overfylles med jord/ subbus tilslutt når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at ISODREN-systemet må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Tett med tettmasse langs listen når den er montert.

Se tekniske dokumenter for bl.a. Monteringsveiledning.

Bortsett fra eventuelt selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

  • Børste til rengjøring av vegg. For evt. fjerning av gammal tettsjikt kan en vinkelsliper med stålbørste eller sandblåsingsutstyr brukes.
  • Bormaskin med 10 mm/160 mm bor til ISODREN festeplugger og 5mm/50mm til ISODREN spikerplugg
  • Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og list.
  • Hammer
  • Fugemasse-pistol

Materiale for grunnmuren:

  1. ISODREN plate 60-95 kPa avhengig av dybden på kjellerveggen
  2. ISODREN festeplugger 100-200mm avhengig av tykkelse på ISODREN sjiktet
  3. ISODREN filterduk
  4. ISODREN filterdukkappe
  5. ISODREN dekklist
  6. ISODREN spikerplugg til dekklist
  7. ISODREN tettmasse for dekklist
  8. ISODREN plastfolie

Dreneringsmateriell – hvis du ikke allerede har lagt riktig dreneing:

  1. Dreneringsrør 110 mm
  2. Flexi dreneringsbend
  3. Inspeksjonskum 110 mm T-rør
  4. Inspeksjonsrør 110 mm
  5. Kumlokk 150 mm
  6. 11-16 mm pukk til fylling rundt dreneringsrør og min. 250 mm på siden og over.
  7. Husk dreneringskum! Slik at alt vann ledes vekk fra bygningen ut i kommen.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger av dybde og lengde på samlet mur. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til våre forhandlere, så vi de prise dette for deg. Se også mengdeberegning skjema for ISODREN.

Ta i betraktning at samtidig med at du har isolert kjelleren har du også sikret deg full kontroll på tre andre områder: Full kontroll på vannet (kjellerveggen er nå også drenert), full kontroll på fukten (platene er dampåpne slik at fukt vandrer ut av veggen, samtidig som platene også er kapillærbrytende – slik at vann ikke trekker opp i eller inn i veggen).

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere av ISODREN og tilbehør til drenering av kjeller og grunnmur.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt? Ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Fuktsikring av takterrasser

Fuktsikring av takterrasser

Fuktproblemer og lekkasje bør helst ikke oppstå på tak, terrasser og hageanlegg. Skadene blir lett omfattende. Brukt på slike konstruksjoner gir ISODREN®-platen – i en og samme arbeidsoperasjon- full kontroll på fukt, vann og varmetap. Enten utgangspunktet er isolering eller drenering eller fuktsikring av takterrasser – blir alt ivaretatt forskriftsmessig.

ISODREN-platens drenerende og isolerende egenskaper gir store fordeler for fuktsikring av takterrasser:

  • Dreneringen er ivaretatt  helt uten bruk av annet materiell, som singel og grus.Platens lave vekt, 19-55 kg/m3, minker belastningen på dekket med ca. 120-180 kg/ m2 sammenlignet med grus/singel. Her finner du mer om ISODREN-platens trykkfasthet og andre tekniske spesifikasjoner.
  • Dreneringsfunksjonen blir optimal på grunn av platenes punktvise anlegg mot membranen.
  • Dreneringskapasiteten er på 2000 liter/minutt/kvm i takkonstruksjoner pga. platens porevolum på 35 %.
  • Isoleringen er ivaretatt på utsiden av konstruksjonen, lagt oppå membranen. Ingen isolering i varm sone. Når ISODREN-platen legges direkte på membranen, fjernes risikoen for vanntrykk som over tid kan føre til store fukt- og vannskader ved at membranen sprekker opp.

Alt dette gjør ISODREN-platen til en svært velegnet løsning for fuktsikring av takterrasser.

Fremgangsmåten for fuktsikring av takterrasser er den samme som for drenering og isolering

Dreneringskapasiteten til platene gjør at man ikke trenger andre drenerende masser. Dermed er oppbyggingen over membranen lett. Membranen skal legges oppå bjelkelaget eller betongplaten og under ISODREN-platene. Påkjenninger på membranen fra trafikk eller temperatursvingninger bli dermed redusert til et minimum.

Avrenning og sluk vil også fungere optimalt fordi dette ligger under platene. Tette sluk på grunn av løv eller isdannelse hører dermed fortiden til. Slik oppnås full kontroll på vann og temperatur  og dermed også fukt, drift- og vedlikeholdskostnader.

Dette er rekkefølgen i arbeidet:

  1. Sørg for at det er fall på bjelkelaget /betonglaget mot sluk eller over terrassekanten. Her kan det benyttes påstøp eller fallisolasjon, dersom ikke hele bjelkelaget er lagt med fall.
  2. Monter tettesjiktet i form av membran.
  3. Legg ut ISODREN-platene og filterduk ovenpå disse
  4. Legg ut toppdekket. Settegrus for heller, grusganger, vekstarealer med jord – etter ønske.

Det er viktig å merke seg at når ISODREN både drenerer og isolerer er innvendig isolering av terrassetaket utelukket.

Last ned Monteringsanvisning fortakterrasser 2012.pdf (1 MB, 7 sider.)

 

Det samme som for isolering og drenering:

Verktøy:

  1. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk.

Materiale for drenering og isolering av takterrassen:

  1. ISODREN plate 70 – 200 kPa avhengig av bruksområde.
  2. ISODREN filterduk 130-800g/kvm avhengig av vegetasjonslag.
  3. Evt. rotforankringsnett.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av terrassens størrelse og krav til U-verdi. Krav til isolasjonstykkelse er 300 mm dersom det skal være beboelsesrom under. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til fuktsikring av takterrasser.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Spørsmål som blir stilt forholdsvis ofte om fuktsikring av takterrasser vil bli lagt ut på denne siden. Har du likevel et spørsmål du ikke finner svar på, ta gjerne kontakt med oss omgående så svarer vi deg så fort vi kan.

 

Hvordan fester jeg ISODREN-platene til underlaget på terrassen?

Det er som regel ikke nødvendig å feste platene da de vil bli holdt på plass av tyngre oppbygningsmasser som jord eller underlag for heller og lignende. Det må alltid finnes et minimum 50 mm tykt lag med pukk/subbus eller jord over ISODREN sjiktet.

 

Hvordan tar jeg bort eventuelt gammel tettesjikt dersom det er limt eller smørt på den gamle terrassen?

Så lenge gammelt tettesjikt er helt, er det ikke behov for å fjerne det. Er det partier der membranen er dårlig, eller det er konstatert lekkasjer, kan foreta en lokal utbedring. I takterrasser må det alltid finnes – til forskjell fra gulv og kjellervegger – et vanntett sjikt slik at ikke dekket/konstruksjonen blir utsatt for vann.

 Hvor skal membranet ligge, og hvilke membrantyper må jeg bruke?

Du kan bruke membran som smøres ut – ofte varm bitumenmembran – eller membranduker som sveises i skjøtene. Det som er viktig å huske på er at vannet renner på membranet til slukene, og her må overgangen ned i sluket være tett. Det samme gjelder andre rørgjennomføringer i dekket.

Kan ISODREN brukes der kravet til brannsikkerhet må oppfylles?

Selvfølgelig. Når det gjelder krav til brannsikkerhet så er det slik at all plastisolasjon må dekkes inn. Plastisolasjon kalles også for isopor, EPS, XPS og er alltid laget av Polystyren-sammensetninger.

Fuktsikring av plate på mark

Fuktsikring av plate på mark

Fuktsikring av plate på mark handler om å få kontroll på fuktproblemene og ikke bare vannet. Å få kontroll på den usynlige fukten har vist seg langt vanskeligere enn å få kontroll på rennende vann. Med ISODREN®-platen oppnås full fuktsikring av plate på mark, samtidig med at platen isoleres og dreneres.

 

Terrenget rundt en plate på mark må justeres slik at det heller vekk fra platen, ellers vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/ sokkelen og bli sugd opp i betongen. Taknedløp bør man også være oppmerksom på, de avsluttes ofte for høyt over bakkenivået og mangler utkastere. Vannet vil da lage groper inntil kantelementene (sokkelen) slik at vann blir stående og blir sugd opp i betongen. Vann fra taknedløp kan også sprute opp på kantelementer og fasadekledning.

Fuktsikring av plate på mark handler om samme materialer og arbeid som for isolering og drenering. Fuktsikringen ivaretas spesielt to av fire funksjoner:

  1. Kapillærbrytingener helt nødvendig for å forhindre at vann fra bakken trekker opp i betongen.
  2. Dampåpenheten sørger for at fukt i form av vanndamp i konstruksjonen kan vandre gjennom ISODREN platen

– og selvsagt spiller de to andre egenskapene også på lag med fuktsikringen:

  1. Varmeisoleringen sørger for at temperaturen i betongplaten er høy. En høyere temperatur i betongplaten gir en jevn nedadgående uttørking som er nødvendig for å holde fukten i betonggulvet på et så lavt nivå at man fritt kan velge belegg uten risiko for fuktskader.
  2. Dreneringen sørger for at flytende vann aldri kan trekker inn i plata. Fordi platene er sterkt drenerende spares også utgraving og andre drensmasser.

Fuktsikring av plate på mark utføres på samme måte som for isolering av plate på mark:

Bygging av nytt gulv – ny plate på mark:

  1. Juster grunnen og legg ut bunnledninger og eventuelt drensrør.
  2. Rett av grunnen og legg ISODREN. Det skal ikke benyttes plast verken under eller over platene.
  3. Legg filterduk på platene, armerings nett og eventuell gulvvarme.
  4. Legg ut og avrett betongen.

Her kan du laste ned Monteringsveiledning for fuktsikring, Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (pdf.), 1,0 MB, 6 sider.

Alle tekniske dokumenter for plate på mark/kjellergulv.

Restaurering av gammelt gulv:

  1. Pigg opp det gamle gulvet og fjern massene til ønsket nivå eller ned til dreneringsnivået.
  2. Legg filterduk før du legger ut platene hvis det er våt og bløt grunn. Platene er drenerende (på linje med pukk/grus)- og tåler vann.
  3. Rett av og legg ut ISODREN.
  4. Legg filterduk, armerings nett og eventuelt gulvvarme.
  5. Legg ut og avrett betongen.

På grunn av de drenerende egenskapene til ISODREN vil betongplaten dreneres for overskuddsvann og tørke ut fra midten, både oppover og nedover. Gulvet blir fortere klart for videre bearbeiding – og det vil alltid holdes tørt.

Siden fuktsikring av plate på mark oppnås når du isolerer betongplaten med ISODREN, trenger du det samme som for isolering og drenering:

Verktøy:

  • Avretter
  • Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk

Materialer:

  1. ISODREN plate 70 -110 kPa avhengig av bruksområdet.
  2. ISODREN filterduk

Dreneringsmateriell:

  1. Evt. dreneringsrør 110 mm og Flexi bend
  2. Evt. inspeksjonskum 110 mm
  3. Evt. kumlokk 150 mm
  4. 8 – 11 mm pukk til avrettingslag ca. 50 mm. tykt
  5. Evt. drenerings kum

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av platas eller gulvets størrelse. Krav til isolasjonstykkelse er 200 – 300 mm. Ta i betraktning at bruk av ISODREN vil innfri kravene til drenering og kapillærbryting, så vel som isolering. Også radonsikringen vil være ivaretatt ved riktig plassering av membran.

Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vi de prise dette spesifikt for deg.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til fuktsikring av plate på mark.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Årsaker til vann- og fuktskader på plate på mark

 

Innadgående fuktvandring fra bakken

 Plate på mark kan lignes med et lokk som legges på bakken. Lokket vil bremse opp den naturlige fordampingen fra bakkens overflate, f. eks. i dreneringslaget, slik at dette blir mettet med vanndamp. Med en plate på mark vil den relative luftfuktigheten (RF) i jordluften bli 100 % helt opp til underkant av platen. Temperaturen innendørs vil påvirke bakken direkte, siden en betongplate ”varmeisolerer” kun ca. 1 grad C. Dette gjør at damptrykket i den fuktige jordluften blir så og si konstant høyere enn damptrykket innendørs. Det igjen fører til at ”jordfukten” trykkes opp i betongen. Denne funksjon kaller vi for innadgående fuktvandring. Alle eldre boliger uten isolasjon under betongplaten har dette problemet.
 

Ensrettet uttørking

 Den samme fuktvandringen som nevnt ovenfor skjer også i en nystøpt betongplate. Uttørkingen kan kun skje oppover. Tilstrekkelig uttørking skjer altså kun i platens overflate fordi platens underkant hviler på fuktig grusmateriale, eller tett radon/fuktsperre eller tett isolasjon. Når platen er blitt ”tørr” (dens øvre sjikt), dekker man det til med enten et tett gulvbelegg, maling eller et tregulv på plastfolie/knastepapp. Dette gjør at betongplaten etter hvert oppfuktes og dermed skader slitelaget/gulvet. Dette er prosesser som går over lang tid og er årsak til at mange i byggebransjen har eller har hatt problemer med å forstå hvorfor skadene oppstår. En vanlig konklusjon er ofte at vannet må kommer utenfra, at det skyldes «dårlig drenering».
 

Fukt på grunn av kapillært fuktoppsug

 Betongplater som støpes på sandholdig grus, sand, morene eller leire vil alltid komme til å suge opp fuktighet fra bakken. Dette er også aktuelt for de fyllmasser en bruker mot kantelementene (sokkelen), og skadene på det ytre sjiktet kommer raskt. Dersom en bruker pukk eller singel vil dette gi ubetydelige mengder kapillærfukt sammenlignet med nevnte jordarter. Selv om en bruker vasket pukk og singelmateriale gir det likevel ikke 100 % kapillærbryting ved normale mengder, fordi håndteringen av materialet ofte tilsmusser det slik at den kapillære evnen øker.
  
 Under sommerhalvåret når luften innendørs holder på store mengder fukt/vanndamp, kan fukten/vanndampen kondensere på den kjølige betongplaten. Dette har mange ganger skylden for mugg og fuktskader i oppforede gulv.
 

Fukt grunnet mangler ved dreneringen

 Fuktskader i plate på mark på grunn av skader eller mangler ved drensledningen er sjelden årsak til skade. Fordi platen jo ikke ligger dypt, rekker ikke grunnvannet  opp til platens underkant. I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen i tillegg ligger nede i et lavt terreng, kan det imidlertid hende at grunnvann stiger opptil overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele grunnkonstruksjonen bade i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting.
 

Fukt på grunn av overflatevann

 Dersom en ikke justerer terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/ sokkelen og bli sugd opp i betongen.
 

Tette sjikt som hindre uttørking

 Gulv med tette belegg av plast, linoleum, tregulv med plastsjikt og andre tette sjikt som legges på betonggulv hindrer fukt i betonggulvet å komme ut i innendørsluften. Betongplaten vil da bli våt under belegget. Limsjiktet og organiske materiale forøvrig vil bli fuktig og vått og føre til skade. Tette sjikt på kantelementene (sokler) over bakkenivået hindrer på samme måte uttørking mot det fri. Store mengder fukt vil dermed forbli i betongen. Tresviller blir ofte fuktige og kan bli angrepet av mugg og lignende. Pussesjiktet på kantelementene (soklene) kan få frostsprengninger fordi fukt kondenserer bak pussen og fryser til is.
 

Feil ved nedløp fra takrenner

 Taknedløp avsluttes ofte for høyt over bakkenivået eller mangler utkastere. Resultatet av det blir at vannet lager groper inntil kantelementene (sokkelen). I disse gropene blir det stående vann som blir sugd opp av betongen. Dessuten spruter vannet opp på kantelementet (sokkelen) og fasadekledningen.
 Kun en av fuktkildene som er beskrevet ovenfor kan være tilstrekkelig for å gi huseiere problemer. Mange hus har vært utsatt for nesten samtlige fuktkilder på en gang.
 

Vanlige spørsmål når det gjelder fuktsikring av plate på mark og isolering og drenering:

 

1  Skal jeg bruke plast over isodrenplatene?

Nei, plasten vil hindre uttørking av betongen. Dessuten vil plast på oversiden av betongen stenge fukten inne; det vil være uheldig både fukt- og energimessig.

 

2  Hvor dypt bør jeg legge drensrøret?

Du bør legge vekt på å legge drensrørene 10 cm under underkanten av sålen eller under det drenerende sjiktet. Da sikrer du at oppadstigende vann i bakken ikke kommer i kontakt med huset og fører til kapillært oppsug av vann inn i konstruksjonen. Det finnes likevel tilfeller der man ikke kan få lagt drensledningen tilstrekkelig dypt, for eksempel hvis huset står på fjell. Kontakt oss i tilfelle for mer informasjon.

 

3  Hva gjør jeg med utløpet til dreneringen?

Du forsikre deg om at vann som renner i drensrøret ledes bor fra bygningen. Hvordan du gjør det er avhengig av flere forhold. Tilslutningen til avløp eller dagvannsledning er kanskje den vangligste løsningen. En annen er at du leder vannet ut i en grøft dersom terrenget tillater det. Eller så kan en pumpebrønn føre vannet videre til en steinkiste høyere opp der vannet kan renne ut i grunnen uten å skade huset.

 

4  Hvor skal jeg legge radonduken?

For å ivareta fukt- og energisikringen du får med ISODREN-systemet i gulvet, skal du legge det tette radonsjiktet/membranen på oversiden av betongplaten. Alle tregulvsleverandører krever en fuktsperre mellom betongen og tregulvet du har valgt. Ved å bruke en kombinert fukt/radonsperre som teipes i skjøter og overganger vil radonkravet i forskriftene være ivaretatt. Der det skal flislegges brukes en smøremembran som er godkjent for radonsikring.

Mange gulvbelegg av plast/linoleum vil også kunne fungere som radonsikring.

Kontakt oss for valg av produkt.

I tillegg skal du ha en mulighet for å skape et undertrykk under boligen i henhold til forskriften. Derfor skal det monteres et 110 -125 mm rør i betongen ned i ISODREN-platen slik at hele ISODREN sjiktet kan settes under undertrykk dersom det skulle være behov.

Gjør du det slik så har du oppfylt kravet i forskriften til radonsikring.

 Du er velkommen til å bringe oss nye spørsmål hvis du trenger det!

Fuktsikring av kjeller og grunnmur

Fuktsikring av kjeller og grunnmur – aldri mer fuktproblemer!

Fuktsikring av kjeller og grunnmur handler om å få full kontroll på den usynlige fukten. Fukt oppdages gjerne først når den har gjort skade.

Fuktskader er et resultat av usynlig vann

Vann i gassform som damp er vanskelig å se. Vann som beveger seg på grunn av kapillærkreftene er også vanskelig å få øye på før det har gjort skade. Fukt i kjellere, gulv og vegger, som ikke får tørke ut, skaper betydelige problemer.

Fuktsikring av kjeller og grunnmur oppnås ved å bruke utvendig, dampåpen isolasjon med høy dreneringskapasitet og kapillærbrytende effekt.

ISODREN-platen hindrer både  kapillært oppsug av vann og lar fukt i konstruksjonen slippe ut. Da vil temperaturforskjellen mellom muren (varm) og bakken (kald) presse fukten mot den kalde bakken. Det samme gjelder ved bruk av ISODREN under kjellergulvet.

Les om SINTEF sin nyere forskning om løsninger nå det gjelder fuktskadede kjellere.Både i praktiske forsøk og i teori bekreftres ISODRENs fordeler-

Illustrasjonen helt øverst viser hvordan den utvendige, dampåpne isoleringen får fukten til å vandre utover fra kjellerrommet og kondenserer på utsiden av muren. Det fører til at det ikke danner seg vann i muren eller på innerveggene. Samtidig ledes vann og fukt fra bakken ned mot drensledningen og ikke inn mot muren.

Når du fuktsikrer kjelleren eller grunnmuren benytter du ISODREN-platene som også er godkjent isolasjon og drenering. Det betyr at du samtidig med å fuktsikre kjelleren har drenert og isolert den optimalt. Fremgangsmåten er derfor like som for drenering og isolering. Altså slik:

1. Klargjør kjellerveggen/grunnmuren

Nye vegger renses og poretettes. Ved eventuell utstikkende såle, bygges det opp en hulkil på sålekanten langsetter veggen. Se monteringsanvisningen. Da er det klart for legging av drensrørene og montering av ISODREN-platene.

Gammel vegg graves opp og renses.  Ved feil eller skader på gamle drensrør, erstattes disse med nye. Dersom drensledningen kan senkes uten at det er fare for setningsskader er det en fordel, dette redusere vannpåkjenningen og dermed også det kapillære oppsuget i konstruksjon. Dreneringsnivået er det nivået der vannet i bakken går inn i slissene på et drensrør.

Deretter skal veggen rengjøres fra tette sjikt som vil hindre uttørking. Ved evt. utstikkende såle, se egne detaljer i vår monteringsveiledning: MONTERINGSVEILEDNING-2012.pdf (2,6 MB, 12 sider).

2. Legg drensrørene dypt nok

Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. 80 % av kjellere som trekker vann gjør det ikke på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen.

Derfor bør den øverstliggende slisseåpningen på røret være minst 10 cm under mursålen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.

Ved å drenere som over, vil vannspeilet aldri komme høyt nok opp til at vann vil trekke inn i muren. Dreneringsrørene skal legges ut med et meget svakt fall i bunnen av sjakta – 1mm på 1meter er faktisk nok (1:1000). Legg kun et tynt avrettingslag under rørene (pukk/grov singel str.11/16mm).

3. Monter ISODREN-platene på vegg og evt. såle

Platene festes tett i tett med forskyvede skjøter, med en festeplugg midt på hver plate – fra bunnen av.

MONTERINGSVEILEDNING-2012.pdf (2,6 MB, 12 sider).

4. Legg pukk og filterduk rundt drensrørene

Pukk/grov singel str.11/16mm legges i 200 – 300 mm tykkelse over drensrørene slik at det er i kontakt med veggdreneringen – ISODREN® -platen, og dekkes med filterduk.  Avslutt veggduken mot platens overkant og overlapp med ny toppduk, en 600 mm kappe som festes mellom plate og vegg og går ned over veggduken. Dermed er veggduken fri til å bevege seg med massene som legges inntil – og slipper å gå i stykker.

Figuren viser yttervegg i kjeller riktig drenert og isolert med ISODREN. Filterduken hindrer drenerende masser og isodrenplatene i å bli tilsmusset og tett over tid. Her er illustrert en kjeller uten bærende såle, men prinsippet er det samme for kjellermur med såle, slik som i den øverste tegningen.

Legg minimum 100 mm tykk ISODREN-plate fra grunnmursålens underkant og opp til ca. 30 – 50 mm under ferdig bakkenivå. ISODREN platene som er selve veggdreneringen –sjiktet som hindrer vann å nå inn til konstruksjonen – skal så beskyttes med en filterduk slik at platene ikke tettes over tid og dermed mister sin drenerende funksjon.

5. Monter dekklist

På toppen av ISODREN-platene monteres en dekklist mot veggen, som skal overfylles med jord/subbus tilslutt når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at ISODREN® systemet må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Tett med tettmasse langs listen når den er montert.

Tekniske dokumenter og Monteringsansving for kjeller og grunnmur.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du det samme som for drenering og isolering, nemlig:

Verktøy:

  • Børste til rengjøring av vegg. For evt. fjerning av gammal tettesjikt kan en vinkelsliper med stålbørste eller sandblåsingsutstyr brukes.
  • Bormaskin med 10 mm/160 mm bor til ISODREN festeplugger og 5mm/50mm til ISODREN spikerplugg.
  • Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og list.
  • Hammer.
  • Fugemasse-pistol.

Materiale for grunnmuren:

  1. ISODREN plate 60 – 95 kPa avhengig av dybden på kjellerveggen.
  2. ISODREN festeplugger 100-200mm avhengig av tykkelse på ISODREN sjiktet.
  3. ISODREN filterduk.
  4. ISODREN filterdukkappe.
  5. ISODREN dekklist.
  6. ISODREN spikerplugg til dekklist.
  7. ISODREN tettmasse for dekklist
  8. ISODREN plastfolie

Dreneringsmateriell:

  1. Dreneringsrør 110 mm
  2. Flexi dreneringsbend
  3. Inspeksjonskum 110 mm T-rør
  4. Inspeksjonsrør 110 mm
  5. Kumlokk 150 mm
  6. 11-16 mm pukk til fylling rundt dreneringsrør min. 250 mm på siden og over.
  7. Husk dreneringskum! Slik at alt vann ledes vekk fra bygningen ut i kommen.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger av dybde og lengde på samlet mur. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg. Se også mengdeberegning skjema for ISODREN her. Ta i betraktning at samtidig med at du har fuktsikret kjelleren (full kontroll på fukten – vanndamp og kapillært oppsug) har du også sikret deg full kontroll på energien (kjelleren er isolert) og full kontroll på det rennende vannet (kjelleren er drenert).

Kontakt nærmeste forhandler av ISODREN så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til fuktsikring av kjeller og grunnmur.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så skal vi hjelpe deg.

Som bakrunn for fuktsikring av kjeller og grunnmur kan en rask gjennomgang av de vanligste årsakene til fuktskader komme godt med.

Fuktskader i kjelleren oppstår selv om det ikke nødvendigvis er skader på drensrørene. Kapillært oppsug kan være ett problem, plastmembran på utsiden et annet. Vi må også sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene fordi nedløpsrøret avslutter for høyt opp på veggen, eller mangler utkastere

Her er de vanligste årsakene til fuktproblemer i kjellere.

1. Bakken heller mot huset og nedfallsrør avslutter for høyt på veggen. Dette kan føre til at vann spruter mot veggen og fukt suges kapillært inn i den. Det kan oppstå store fuktskader på kjeller og grunnmur over tid, men er forholdsvis enkelt å rette opp. Derfor er det om å gjøre å være tidlig ute med tiltak.
2. Svakheter i kjellerveggens dreneringsløsning og drensledning. Dersom drensledningen ikke ligger riktig eller fungerer som den skal, eller det mangler veggdrenering, kan sålen (den nederste del av murveggen som kjellerveggene hviler på) bli stående i vann, eller vann kan stå mot kjellerveggen og gi lekkasje innover i konstruksjonen.Feil på dreneringssystemet kan være krevende å oppdage og arbeidskrevende å gjøre noe med. Men spesielt vanskelig er det ikke, bare man vet hvordan man gjør det.
3. Manglende kapillærbrytende sjikt. (Et vanlig tegn på mangelfull fuktsikring av kjeller og grunnmur – og gulv). Selv om nedløp og drensledning er montert riktig, kan likevel kjelleren dra inn vann.Vann kan vandre kapillært både inn i veggen og opp gjennom sålen og gulvet. Over tid vil det føre til betydelige fuktskader. Dette er en utfordring som ofte er oversett. Heldigvis kan både gamle og nye konstruksjoner under bakken rettes opp. Aller enklest er det selvsagt å forebygge i nye bygg.
4. Manglende eller feilplassert varmeisolering. (Mangelfull forståelse av at varig fuktsikring av kjeller og grunnmur må ta hensyn til hvordan vanndamp oppfører seg bl.a. i forhold til temperaturforskjeller). Mangler kjellermuren isolering på utsiden, vil varmen i kjellerrommet gå utover og temperaturen og damptrykket i bakken rundt muren vil øke slik at det oppstår inngående fuktvandring. I tillegg vil kondenseringen, stedet der varmen og kulden møtes, skje inne i konstruksjonen. Dersom isoleringen plasseres på innsiden, for å energisikre, vil kondenseringen skje mellom isolasjonen og grunnmuren. Dette er et aspekt som ofte verken er forstått eller tatt hensyn til på riktig måte. Bruk av ISODREN-plater på utsiden av muren er løsningen, selv om det for mange fortsatt anses som lite innlysende fordi man jo «aldri har gjort det før…».
5. Tette sjikt på utsiden av grunnmuren. Damptette sjikt på utsiden av muren betyr som regel manglende kunn skap om fuktsikring av kjeller og grunnmur. Det fører til at all fukt må tørke innover. Over tid oppstår fuktproblemer, misfarging m.m. på innsiden, ikke minst om kjellerveggen er malt med diffusjonstett maling.Alt for lenge har plastsjikt, asfalt osv. vært brukt på utsiden av kjellermurer – med det til følge at de blir alt for tette. Jordfukt og vann slipper riktig nok ikke inn, men fukten i konstruksjonen slipper heller ikke ut. Mange fuktskader på kjeller og grunnmur har sin årsak nettopp her.
6. Innvendig varmisolering. (Nok en årsak til at fuksikring av kjeller og grunnmur har feilet så mye i tidlgere år). Dersom kjellerveggene isoleres på innsiden og ikke utsiden, fører det til at veggkonstruksjonen blir kald med høy relativ fuktighet tilsvarende den som er i bakken. Dugg/kondens- punktet vil være på innsiden av muren. Svært ofte fungerer slike løsninger som ideelt grunnlag for utvikling av sopp og mugg.Årsaken er at man kanskje samtidig med isolasjonen har hatt på dampsperre, for det har man jo ellers i huset… Fukt som er i veggen kommer verken ut på innsiden eller utsiden (siden murene som oftest er gjort vanntette på utsiden). Løsningen er å isolere på utsiden, ikke på innsiden. Og isoleringen bør gjøres med isolasjon som også er dampåpen og drenerende samt kapillærbrytende. Da er alle sider ved fuktsikring av kjeller og grunnmur ivaretatt – tillike med andre konstruksjoner på og under bakken.

Her er noen litt utdypende forklaringer som kan være greit å ta med seg får å forstå hva fuktsikring av kjeller og grunnmur handler om. (Noe er gjentagelse fra informasjonen gitt ovenfor i menyen).

FÅ ALT RENNENDE VANN VEKK FRA MUREN

Vann renner som kjent nedover. Derfor må vi ha kontroll på hvor vannet renner, både over og under bakken.

Sørg for at vann ikke renner eller spruter mot veggen

For å hindre vann i å renne inn mot kjellermuren må  terrenget skråne bort fra huset rundt hele muren. Vi må også sørge for at vann som renner ned fra taket ikke spruter inn mot veggene fordi nedfallsrøret avslutter for høyt opp på veggen, eller mangler utkastere.

Og under bakken må det være drenerende masser utenfor vegger og under gulv slik at vannet ikke blir stående inn mot konstruksjonen. Eksempel på drenerende lag er ISODREN-platen, singel og pukk. Og siden rennende vann under jorden fører med seg jordpartikler – må drenssystemet tildekkes med riktig filterduk.

Sørg for at dreneringsrørene ligger riktig

Uansett hvilken drenerende løsning du har mot veggene, må løsningen igjen være koblet til et dreneringssystem av sammenhengende drensrør som kan transportere vannet bort fra konstruksjonen. Og det er avgjørende at drenssystemet er riktig lagt.

HINDRE KJELLEREN I Å SUGE TIL SEG VANN

Det er mange måter man kan hindre vann i å bli sugd inn i kjellergulvet eller kjellerveggen. Det handler om å få det vannsikkert, men det må ikke være så tett at vann og fukt som er inne i konstruksjonen ikke kan komme ut. Og det er det svært mange som ikke har tenkt på.

Stopp muligheten for at vann suges inn…

Kapillærkreftene suger vannmolekyler både fremover, innover og oppover i et materiale. Kapillær transport betyr ganske enkelt at forskjellige materialer suger til seg fukt i forskjellig grad. Et velkjent fenomen er sukkerbiten som dyppes i kaffe. For å få kontroll med kapillært transportert vann må vi styre kapillærkreftene i muren. Det har man da også gjennom tidene prøvd å gjøre med ulike materialer slik som plastmembran, vanntett maling, tjæresmøring og med andre ugjennomtrengelige materialer. Man har gjerne tenkt: Jo tettere jo bedre.

…, men hindre ikke fuktigheten i muren i å komme ut.

Gjennom årene har man erfart at en slik måte å tette rundt muren på heller ikke slipper fuktighet ut av konstruksjonen. Dessverre er dette en av de vanligste årsakene til at mange kjellere blir grobunn for mugg og råte. Et riktig kapillærbrytende sjikt må altså være utført slik at det bryter /drenerer vann utenfra, samtidig som det må være åpent for at fukt (vanndamp) innenfra kan slipp ut. Det kapillærbrytende sjiktet må være diffusjonsåpent. Da er man langt på vei mot en tørr og sunn kjeller.

 ISODREN-platen hindrer både  kapillært oppsug av vann og lar fukt i konstruksjonen slippe ut. Hulrommene mellom kulene i platen gjør at vann dreneres og ikke når murflaten. Det er altså unødvendig å tette muren med en vanntett membran så lenge muren er drenert riktig. Når så muren er åpen, vil den iboende fuktighet i muren kunne vandre ut, kondensere og renne bort. En forutsetning for at kjellermuren skal tørke ut er at den er isolert på utsiden slik at den holdes varmere enn terrenget rundt. Da vil temperaturforskjellen  mellom muren og bakken ytterside og innerside presse fukten ut mot den kalde bakken. Det samme gjelder ved bruk av ISODREN under kjellergulvet.

SLIPP FUKTEN UT – IKKE INN

La fukten vandre ut av veggen.

Fukt beveger seg fra overtrykk mot undertrykk. Fuktvandring (diffusjon) forårsakes altså av ulike damptrykk på sidene av konstruksjonen (kjellerveggen). Vi ønsker selvsagt ikke at fukt skal vandre innover i kjellermuren eller kjellergulvet.

Den letteste måten å sikre dette på er ved å øke temperaturen i kjellerkonstruksjonen. Kjellermuren bør være så varm som mulig. Derfor skal det isoleres på utsiden av muren (og gulvet), altså mot bakken. Temperaturforskjell mellom den isolerte kjellerveggen/gulvet og den kaldere bakken gjør at fuktigheten fra en opprinnelig fuktig konstruksjon beveger seg naturlig utover mot bakken pga. forskjellene i damptrykket.

Se opp for helt tett isolering. Med en diffusjonstett isolering mister man denne muligheten til utadgående uttørking. Risikoen for å stenge fuktighet inne i muren øker kraftig. Derfor bør isoleringen være diffusjonsåpen slik at veggen kan tørke utover.

Gjør man dette riktig og benytter en diffusjonsåpen isolering, som ISODREN, vil temperaturen i kjellerkonstruksjonen øke samtidig som den relative fuktigheten både i muren og i rommet minker. Da er grunnlaget lagt for et varig og behagelig inneklima i kjelleren.

Radonsikring av plate på mark og kjellere

Radonsikring av plate på mark og kjellere

Radonsikring av plate på mark og kjellere er regulert i Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10). Det kreves at bygningskonstruksjoner mot bakken skal utføres slik at mennesker ikke utsettes for konsentrasjoner av radongass i inneluften slik at det kan gi helseskader.

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil konsentrasjonen av radon normalt være lav. Helsefare oppstår først når gassen siger inn i vårt innemiljø.

Hvor mye som kommer opp til overflaten og inn i huset avhenger av hva massene i bakken består av. Radon beveger seg tregere i leire enn i grus og steinfyllinger. Undertrykk, som det det ofte er i bygninger, påvirker mengden av gass som kan trenge inn.

Radonatomene kan lett feste seg til støv- og fuktpartikler som vi puster inn slik at vi kan utsettes for skadelig stråling via såkalte «Alfapartikler» eller «Radondøtre».

Les gjerne mer (i nytt vindu) om hva SINTEF Byggforsk skriver om radonskring.

Radonsikring av plate på mark og kjellere med ISODREN innfrir samtidig krav til drenering, fuktisikring og energisikring

ISODREN Radonmembran er godkjent både som fuktsperre og våtromsmembran. Når denne membranen benyttes sammen med ISODREN-platene som isolasjon og drenering til plate på mark og til kjellere, oppnås både radonsikring og fuktsikring samtidig som isolering og drenering av betongkonstruksjoner er optimalt ivaretatt i overensstemmelse med forskriftenes krav.

Radongass drives ut gjennom ISODREN-platen

Siden ISODREN sørger for varig transport av fukt ut av konstruksjonen, og vi vet at radongassens alfapartikler festes til fuktmolekyler, vil gassen drives ut gjennom de dampåpne ISODREN-platene.

Bruk av ISODREN-platen og ISODREN-radonmembran til radonsikring av plate på mark og kjellere innebærer fullstendig og forskriftsmessig:

– med en og samme løsning.

Radonsperren legges over betongplaten

Byggeforskriftens krav til fuktsikring innebærer at alle tette membraner må legges så nær varm sone (oppvarmede rom) som mulig. Radonsikring av plate på mark og kjellere med bruk av ISODREN består derfor i å legge et tettesjikt i sone C; over betongbetongplaten – oppå betongen.

Radonsikring av gulv med ISODREN
Tekniske dokumenter om radonsikring med ISODREN.

 

 

Byggforskriften § 13-5. Radon – sier følgende:

Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 (becquerel pr. kubikkmeter). Følgende skal minst være oppfylt:

  1. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
  2. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3.

Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Måten å sikre seg mot radoninnstrømming er altså å montere en tett membran, radonsperre, mot grunnen. Radonsperren kan legges i tre alternative soner:

  • Bruksområde A: Under konstruksjonen, på bakken.
  • Bruksområde B: I isolasjonssjiktet.
  • Bruksområde C: Over betongplaten.

Når radonsperren er på plass på en av disse stedene er byggeforskriften oppfylt mht. sikring mot radoninntrengning.

Drenering av idrettsbaner

Drenering av idrettsbaner er lønnsomt med ISODREN

Klimaet i Norge gjør det krevende å ha brukelige baner til sesongstart. Banedekket er kaldt og tørker ikke raskt nok opp etter vinteren. Store nedbørsmengder på kort tid skaper fuktproblemer. Norske idrettsanlegg trenger god isolering og drenering. Begge deler løses i samme operasjon med ISODREN®. Det gjør drenering av idrettsbaner og anlegg lønnsomt.

Våre idrettsanlegg trenger både isolering og drenering. ISODREN løser begge deler i en og samme operasjon.

Klimaet i Norge gjør det ofte vanskelig å ha klar en grønn og brukelig bane til sesongstart. Problemet er at gresset ikke begynner å gro tidlig nok fordi banedekket er kalt og ikke tørker raskt nok opp etter vinteren.

Et annet generelt problem er at banen er våt i lang tid etter store nedbørsmengder, ofte kan det være slik gjennom hele sesongen. Slike problemer kan løses en gang for alle med ISODREN®.

Idrettsanlegg kan brukes lenger i sesongen ved å isolere riktig

I tillegg til de drenerende egenskapene bidrar isolasjonsegenskapene i ISODREN-platen til at teledypet reduseres betraktelig under banedekket. Dermed minker faren for isbrann og frostproblemer. Det fører til at også vekstmulighetene for gressdekket forbedres.  Resultatet er at idrettsanlegget kan benyttes tidligere om våren og lengre utover høsten.

Problemet med store nedbørsmengder løses med effektiv drenering

ISODREN-platens svært gode evne til å drenere store vannmengder gjør at hver kvadratcentimeter av en idrettsbane blir drenert. Resultatet av en slik vedvarende drenering fører til at banen tørker raskt opp. Raskere opptørking øker oksygenmengden til røttene slik at gresset vokser bedre.

Derfor er ISODREN veldig godt egnet for drenering av idrettsbaner.

Med ISODREN-platen under alle typer idrettsanlegg får man et balansert vanninnhold i det øvre laget som utvider sesongen for fotballbaner, ridebaner, tennisbaner, løpebaner etc.

Slik både isolerer og drenere du en idrettsbane

Avrett arealet der idrettsbanen skal være. Om mulig juster arealet enten med fall en vei eller med fall alle veier. Sørg for at arealet er drenert med oppsamlingsgrøfter eller dreneringsgrøfter i henhold til behov for avledning av vann.

Legg ut ISODREN-platene over arealet, bruk minst 65 mm. tykke plater. Legg på en filterduk slik at dreneringsegenskapene til ISODREN-platen ikke tettes. Da ISODREN-platen i tillegg til sine isolerende egenskaper også sørge for dreneringen og kapillærbrytingen, er det ikke behov for ytterlige kapillærbrytende og drenerende masser.

Deretter legges bærelaget/jordsmonnet oppå filterduken for den prosjekterte idrettsbanen. Dersom banen skal brukes hele året og det skal være varme/smelteanlegg vil 100 mm tykke plater være å anbefale.

Last ned vår: Monteringsanvisning for idrettsbaner-2012.pdf (5 sider)

Idrettsbaner utført med ISODREN i grunnen vil ha en større bruksverdi en tradisjonelt oppbygde baner. Sesongen utvides i begge ender; tidligere start på våren og lenger høstsesong, fordi banen tåler store nedbørsmengder.

Bruk av ISODREN til isolering og drenering av baner, gir flere vesentlige fordeler:

  1. Banen er alltid drenert uten ansamling av vann og «sumpete» områder.
  2. Brukssesongen forlenges både vår og høst.
  3. Banen er energieffektiv fordi det aldri vil stå vann i isolasjonen, verken på kort eller lang sikt.
  4. Gressbaner vil restituere fort fordi vann- og næringstilførsel skjer under kontrollerte former.
  5. Golfgreener vil alltid ha kort og grønt gress.

 

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

Bortsett fra anleggsmaskiner trenger du:

  1. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk.
  2. Avretter til justering av underlag ved behov.

Materialer:

  1. ISODREN platen 95 kPa, 65 eller 100 mm tykkelse avhengig av bruksområdet.
  2. ISODREN filterduk.
  3. Oppbygning av bruksareal, kunstgress eller gressbaner.

Dreneringsmateriell:

  1. Dreneringsrør i henhold til prosjektert behov.
  2. Pukk 11/16 til omkringfylling av drensrør.

Prisen for ISODREN-platen avhenger av oppbyggingen. Trykkholdfasthet og energikravet/isolasjonstykkelsen innvirker også på prisen. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til oss så vil vi bistå med valg av plater og gi en korrekt pris.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til drenering av plate på mark.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så hjelper vi deg.

Drenering av takterrasser

Drenering av takterrasser

ISODREN-platens drenerende og varmeisolerende egenskaper og den lave vekten gjør den ideell til drenering av takterrasser. Med utvendig, drenerende isolasjon unngås alle problemer med lekkasjer, fukt, frostskader og korrosjon i flate tak, terrasser og takhager.

Lsningtakterrasse

 Det er 2 faktorer som må innfris for at drenering av takterrasser skal bli en suksess:

  • Drenering og isolering uten bruk av singel
  • Varmeisolering av dekket slik at det tørker raskt

Disse faktorene gjelder også tilsvarende konstruksjoner som terrassehager, takhager mv.

 

Dreneringskapasiteten blir optimal. Med et porevolum på minst 35 % er dreneringskapasiteten til ISODREN-platen 2000 liter/minutt/kvm. Fordi platene ligger an mot membranen med sine vannbestandige kuler, vil alt vann renne gjennom platene og langs membranen i fallretning mot sluk. Hvor fort vannet vil dreneres til sluk avhenger av fallet på dekket.

Vektbelastningen på taket blir redusert. Platens lave vekt, 19-55 kg/m3, minker belastningen på dekket med ca. 120-180 kg/ m2 sammenlignet med grus/singel. Her kan du laset ned tabeller som viser Trykkfasthet for isodren-platen ved ulike belastninger.(pdf., 2 sider)

Membranen får minimal slitasje. Ved å isolere direkte oppå membranen og ikke i eller under bjelkelaget til terrassen, vil  takmembranen alltid ligge i temperert sone. Slik er du sikret en terrasse og en membran med minimal bevegelse og temperatursvingninger, samt at membranen eldes lite da UV-ståler som bryter ned membranen ikke når frem.

Oppfyller alle forskriftens krav, fullgod dreneringsløsning og isolasjon i ett. ISODERN-platen er bygget opp av ekspanderende polystyrenkuler der hver kule er omsluttet av et lag bitumen/latexemulsjon. Produsenten kan derfor garantere at platenes funksjon i 50 år.

Alt dette gjr ISODREN til en fremragende løsning for isolering og drenering av takterasser.

ISODREN både drenerer og isolerer takterrassen

Dreneringskapasiteten til platene gjør at man ikke trenger andre drenerende masser. Dermed er oppbyggingen over membranen også lettere. Membranen skal legges oppå bjelkelaget eller betongplaten og under ISODREN-platene. Påkjenninger på membranen fra trafikk eller temperatursvingninger bli dermed redusert til et minimum.

Avrenning og sluk vil også fungere optimalt fordi dette ligger under platene. Tette sluk på grunn av løv eller isdannelse hører dermed fortiden til. Slik oppnås full kontroll på vannet og dermed også drifts- og vedlikeholdskostnadene.

Dette er rekkefølgen i arbeidet:

  1. Sørg for at det er fall på bjelkelaget /betonglaget mot sluk eller over terrassekanten. Her kan det benyttes påstøp eller fallisolasjon, dersom ikke hele bjelkelaget er lagt med fall.
  2. Monter tettesjiktet i form av membran.
  3. Legg ut ISODREN-platene og filterduk ovenpå disse
  4. Legg ut toppdekket. Settegrus for heller, grusganger, vekstarealer med jord – etter ønske.

Last ned:  Montering-takterrasser2012.pdf (6 sider, 1,0 MB)

Ingen innvendig isolering

Det er viktig å merke seg at når ISODREN både drenerer og isolerer er innvendig isolering av terrassetaket utelukket. På samme måten som kjellere bør isoleres på utsiden, vil også terrassetak fungere optimalt med isolering på utsiden (oversiden).

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

  1. Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og duk

Materiale for isolering og drenering av takterrasser:

  1. ISODREN plate 70 – 200 kPa avhengig av bruksområde
  2. ISODREN filterduk 130-800g/kvm avhengig av vegetasjonslag
  3. Evt. rotforankringsnett.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av terrassens størrelse og krav til U-verdi. Krav til isolasjonstykkelse er 300 mm dersom det skal være beboelsesrom under. Bruk av ISODREN vil innfri kravene til både drenering og isolering av takterrassen i tillegg til fuktsikring. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vil de prise dette spesifikt for deg.

Fremgangsmåten er den samme som beskrevet ovenfor i «Drenering av takterrasser – hvordan gjør jeg det?»

Det vokser frem en økende interesse for takhager også i Norge. En frodig og nyttig takhage kan lett bli virkelighet.

Planterøtter trenger ikke ned i ISODREN. Siden ISODREN-platen aldri trekker til seg fukt er den også uinteressant for planterøtter. Røttene vil ikke skade dreneringen eller isolasjonsevnen til ISODREN, men holde seg i jordsmonnet hvor det alltid vil være fuktighet og næring.

Dypt jordsmonn på terrassen er ingen hindring. ISODREN-platen leveres i ulike tykkelser og ulike grader av trykkfasthet. Derfor finnes det en løsning for alle typer overbygninger på platene. Det betyr at et dypt jordsmonn på terrassen ikke er noen hindring, forutsatt at konstruksjonen under tåler vekten. Da er det også en stor fordel med ISODRENS dreneringsfunksjon: Platene utgjør en fullgod dreneringsløsning og erstatter f.eks. singel og grus. Effektivt, lett og varig. Platene har 50 års funksjonsgaranti.

Ved tynne jordlag vil det kunne være behov for å redusere dreneringsfunksjonen til ISODREN-platen. For å ta vare på / fordrøye vannet i vegetasjonslaget, legges det ut en kraftigere/tykkere filterduk på ISODREN-platen. 2x400gr duk gjør at «vannsøylen» må være større for at vannet skal renne igjennom. På denne måten vil vegetasjonslaget klare å holde på fuktigheten lenger, noe som vil komme gress og planter til gode.

Ellers er et dekke med Sedum et godt egnet vegetasjonslag der det jordsmonnet blir i tynneste laget.

Med ISODREN-platen er risikoen for vanninntrenging som kan gi skader helt eliminert. Høyt temperaturnivå medfører lavt fuktinnhold i betongdekket. Jevn temperatur gir også minimal bevegelse i betongdekket og membranen. Når arbeidet er utført riktig vil heller ikke kondensvann forekomme.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til drenering av takterrasser.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ikke nøl med å  ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg.

Spørsmål om drenering av takterrasser som blir ofte stilt, vil bli lagt ut her.

Hvordan fester jeg ISODREN-platene til underlaget på terrassen?

Det er som regel ikke nødvendig å feste platene da de vil bli holdt på plass av tyngre oppbygningsmasser som jord eller underlag for heller og lignende. Det må alltid finnes et minimum 50 mm tykt lag med pukk/subbus eller jord over ISODREN sjiktet.

Hvordan tar jeg bort eventuelt gammel tettesjikt dersom det er limt eller smørt på den gamle terrassen?

Så lenge gammelt tettesjikt er helt, er det ikke behov for å fjerne det. Er det partier der membranen er dårlig, eller det er konstatert lekkasjer, kan foreta en lokal utbedring. I takterrasser må det alltid finnes – til forskjell fra gulv og kjellervegger – et vanntett sjikt slik at ikke dekket/konstruksjonen blir utsatt for vann.

Hvor skal membranen ligge, og hvilke membrantyper må jeg bruke?

Du kan bruke membran som smøres ut – ofte varm bitumenmembran – eller membranduker som sveises i skjøtene. Det som er viktig å huske på er at vannet renner på membranet til slukene, og her må overgangen ned i sluket være tett. Det samme gjelder andre rørgjennomføringer i dekket.

Kan ISODREN brukes der kravet til brannsikkerhet må oppfylles?

Selvfølgelig. Når det gjelder krav til brannsikkerhet så er det slik at all plastisolasjon må dekkes inn. Plastisolasjon kalles også for isopor, EPS, XPS og er alltid laget av Polystyren-sammensetninger.

Inndekningen kan gjøres ved at isolasjonen støpes inn eller fylles over med ikke-brennbart materiale. Det kan være jord, grus eller stein-materiale. Mot delevegger og gjennomgående branncellevegger må det alltid legges ikke-brennbart isolasjonsmateriale type steinullsplater.

  
  

Drenering av plate på mark

Drenering av plate på mark inkluderer ogå isolering, fukt- og radonsikring

ISODREN® er den optimale løsningen for plate på mark. Samtidig med drenering og fuktsikring oppnås også optimal isolering og radonsikring.

I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen ligger nede i lavt terreng, kan det hende at grunnvann stiger opp til overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele konstruksjonen bade i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting. Er betongplaten drenert og isolert med ISODREN® vil den aldri trekke fukt, beholde fukt eller få redusert isolasjonsevne.

Vær oppmerksom på å justere terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, ellers vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/sokkelen og bli sugd opp i betongen. Taknedløp bør man også være oppmerksom på, de avsluttes ofte for høyt over bakkenivået og mangler utkastere. Vannet vil da lage groper inntil kantelementene (sokkelen) slik at vann blir stående og blir sugd opp i betongen. Vann fra taknedløp kan også sprute opp på kantelementer og fasadekledning.

Plate på mark
Uttørking av plate må mark

I dag bygges det mange gode plater på mark, men det er alt for mange som ikke tar høyde for hvordan vann og fukt beveger seg. Og det taes ikke tilstrekkelig hensyn til fuktbelastningen over tid. Figuren viser noen av fordelene med ISODREN brukt til støpt plate på mark:

  1. Til forskjell fra EPS og XPS-plater vil ISODREN-platen gi gulvet anledning til to-sidig uttørking.
  2. ISODREN-platens svært høye dreneringsevne eliminerer behovet for drenerende masser som grus og pukk under isolasjonen. Det betyr mindre utgraving og redusert behov for etterfylling av drenerende masse.
  3. Med et porevolum på minst 35 % er dreneringskapasiteten til ISODREN-platen 2000 liter/minutt/kvm i gulvkonstruksjoner.

Dersom du vil sikre deg optimal drenering av plate på mark mot vann og fuktskader – garasjegulv, kjellergulv eller bodgulv- og som samtidig også er isolert, vil ISODREN-platens fire sentrale funksjoner være avgjørende:

 

  1. Dreneringsfunksjonen sørger for at vann ledes bort til drensledningen.
  2. Kapillærbrytingen er helt nødvendig for å forhindre at vann fra bakken trekker opp i betongen.
  3. Dampåpenheten sørger for at fukt i form av vanndamp i konstruksjonen kan vandre gjennom ISODREN-platen.
  4. Varmeisoleringen sparer energi og sørger for at temperaturen i betongplaten er høy. En høyere temperatur i betongplaten gir en jevn nedadgående uttørking som er nødvendig for å holde fukten i betonggulvet på et så lavt nivå at man fritt kan velge belegg uten risiko for fuktskader.

BYGGING AV NYTT GULV – NY PLATE PÅ MARK:  

  1. Juster grunnen og legg ut bunnledninger og eventuelt drensrør.
  2. Rett av grunnen og legg ISODREN. Det skal ikke benyttes plast verken under eller over platene.
  3. Legg filterduk på platene, armerings nett og eventuell gulvvarme.
  4. Legg ut og avrett betongen.

Her kan du laste ned Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (6 sider, 1,0 MB).

 

RESTAURERING AV GAMMELT GULV:

isodren-metoden

  1. Pigg opp det gamle gulvet og fjern massene til ønsket nivå eller ned til dreneringsnivået.
  2. Legg filterduk før du legger ut platene hvis det er tydelig våt og bløt grunn.
  3. Rett av og legg ut ISODREN.
  4. Legg filterduk, armerings nett og eventuelt gulvvarme.
  5. Legg ut og avrett betongen.

På grunn av de drenerende egenskapene til ISODREN vil betongplaten dreneres for overskuddsvann og tørke ut fra midten, både oppover og nedover. Gulvet blir fortere klart for videre bearbeiding og det vil alltid holdes tørt.

Last ned vår Monteringsveiledning for Plate på mark og kjellergulv 2012.pdf (6 sider, 1,0 MB).

All teknisk dokumentasjon for bruk av ISODREN, finner du her.

Bortsett fra selve gravejobben trenger du:

Verktøy:

  • Avretter
  • Kniv eller fintannen sag til kapping av plater og duk

 

Materialer:

  1. ISODREN plate 70 -110 kPa avhengig av bruksområdet.
  2. ISODREN filterduk

Dreneringsmateriell:

  1. Evt. dreneringsrør 110mm og Flexi bend
  2. Evt. inspeksjonskum 110mm
  3. Evt. kumlokk 150mm
  4. 8-11 mm pukk til avrettingslag ca. 50 mm. tykt
  5. Evt. drenerings kum

Prisen for ISODREN-systemet avhenger selvsagt av platas eller gulvets størrelse. Krav til isolasjonstykkelse er 200 -300 mm. Ta i betraktning at bruk av ISODREN vil innfri kravene til drenering og kapillærbryting, så vel som isolering. Også fuktsikring og radonsikringen vil være ivaretatt ved valg av riktig plassering av membran. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til en av våre forhandlere, så vi de prise dette spesifikt for deg.

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til drenering av plate på mark.

Finner du ikke noen forhandler i ditt distrikt så ta kontakt med oss på post@isodren.no så skal vi hjelpe deg.

Spørsmål som vi vet blir stilt forholdsvis ofte blir lagt ut på denne siden. Her er de spørsmål og svar vi så langt har samlet opp når det gjelder bygging av plate på mark.

 

1.

Skal jeg bruke plast over isodrenplatene?

Nei, plasten vil hindre uttørking av betongen. Dessuten vil plast på oversiden av betongen stenge fukten inne; det vil være uheldig både fukt- og energimessig.

2.

Hvor dypt bør jeg legge drensrøret?

Du bør legge vekt på å legge drensrørene 10 cm under underkanten av sålen eller under det drenerende sjiktet. Da sikrer du at oppadstigende vann i bakken ikke kommer i kontakt med huset og fører til kapillært oppsug av vann inn i konstruksjonen. Det finnes likevel tilfeller der man ikke kan få lagt drensledningen tilstrekkelig dypt, for eksempel hvis huset står på fjell. Kontakt oss i tilfelle for mer informasjon.

3.

Hva gjør jeg med utløpet til dreneringen?

Du forsikre deg om at vann som renner i drensrøret ledes bor fra bygningen. Hvordan du gjør det er avhengig av flere forhold. Tilslutningen til avløp eller dagvannsledning er kanskje den vangligste løsningen. En annen er at du leder vannet ut i en grøft dersom terrenget tillater det. Eller så kan en pumpebrønn føre vannet videre til en steinkiste høyere opp der vannet kan renne ut i grunnen uten å skade huset.

 

Hvor skal jeg legge Radonduken?

For å ivareta fukt- og energisikringen du får med ISODREN-systemet i gulvet, skal du legge det tette radonsjiktet/membranen på oversiden av betongplaten. Alle tregulvsleverandører krever en fuktsperre mellom betongen og tregulvet du har valgt. Ved å bruke en kombinert fukt/radonsperre som teipes i skjøter og overganger vil Radonkravet i forskriftene være ivaretatt. Ved valg av fliser brukes en smøremembran som er godkjent for radonsikring.

Mange gulvbelegg av plast/linoleum vil også kunne fungere som radonsikring.

Kontakt oss for valg av produkt.

I tillegg skal du ha en mulighet for å skape et undertrykk under boligen i henhold til forskriften. Derfor skal det monteres et 110 -125 mm rør i betongen ned i ISODREN-platen slik at hele ISODREN sjiktet kan settes under undertrykk dersom det skulle være behov.

Gjør du det slik så har du oppfylt kravet i forskriften til radonsikring.

 Du er velkommen til å bringe oss nye spørsmål hvis du trenger det!

Årsaker til vann- og fuktskader på plate på mark

 

Innadgående fuktvandring fra bakken

 Plate på mark kan lignes med et lokk som legges på bakken. Lokket vil bremse opp den naturlige fordampingen fra bakkens overflate, f. eks. i dreneringslaget, slik at dette blir mettet med vanndamp. Med en plate på mark vil den relative luftfuktigheten (RF) i jordluften bli 100 % helt opp til underkant av platen. Temperaturen innendørs vil påvirke bakken direkte, siden en betongplate ”varmeisolerer” kun ca. 1 grad C. Dette gjør at damptrykket i den fuktige jordluften blir så og si konstant høyere enn damptrykket innendørs. Det igjen fører til at ”jordfukten” trykkes opp i betongen. Denne funksjon kaller vi for innadgående fuktvandring. Alle eldre boliger uten isolasjon under betongplaten har dette problemet.
 

Ensrettet uttørking

 Den samme fuktvandringen som nevnt ovenfor skjer også i en nystøpt betongplate. Uttørkingen kan kun skje oppover. Tilstrekkelig uttørking skjer altså kun i platens overflate fordi platens underkant hviler på fuktig grusmateriale, eller tett radon/fuktsperre eller tett isolasjon. Når platen er blitt ”tørr” (dens øvre sjikt), dekker man det til med enten et tett gulvbelegg, maling eller et tregulv på plastfolie/knastepapp. Dette gjør at betongplaten etter hvert oppfuktes og dermed skader slitelaget/gulvet. Dette er prosesser som går over lang tid og er årsak til at mange i byggebransjen har eller har hatt problemer med å forstå hvorfor skadene oppstår. En vanlig konklusjon er ofte at vannet må kommer utenfra, at det skyldes «dårlig drenering».
 

Fukt på grunn av kapillært fuktoppsug

 Betongplater som støpes på sandholdig grus, sand, morene eller leire vil alltid komme til å suge opp fuktighet fra bakken. Dette er også aktuelt for de fyllmasser en bruker mot kantelementene (sokkelen), og skadene på det ytre sjiktet kommer raskt. Dersom en bruker pukk eller singel vil dette gi ubetydelige mengder kapillærfukt sammenlignet med nevnte jordarter. Selv om en bruker vasket pukk og singelmateriale gir det likevel ikke 100 % kapillærbryting ved normale mengder, fordi håndteringen av materialet ofte tilsmusser det slik at den kapillære evnen øker.
 

Fukt fra innendørsluft

 Under sommerhalvåret når luften innendørs holder på store mengder fukt/vanndamp, kan fukten/vanndampen kondensere på den kjølige betongplaten. Dette har mange ganger skylden for mugg og fuktskader i oppforede gulv.
 

Fukt grunnet mangler ved dreneringen

 Fuktskader i plate på mark på grunn av skader eller mangler ved drensledningen er sjelden årsak til skade. Fordi platen jo ikke ligger dypt, rekker ikke grunnvannet  opp til platens underkant. I finkornede jordarter som leire og silt, og når platen i tillegg ligger nede i et lavt terreng, kan det imidlertid hende at grunnvann stiger opptil overflaten. Dersom en da ikke har drensledninger til å lede vannet vekk, kan hele grunnkonstruksjonen bade i vann ved store regnskyll, eller snøsmelting.
 

Fukt på grunn av overflatevann

 Dersom en ikke justerer terrenget rundt en plate på mark slik at det heller vekk fra platen, vil overflatevannet renne inn mot kantelementene/ sokkelen og bli sugd opp i betongen.
 

Tette sjikt som hindre uttørking

 Gulv med tette belegg av plast, linoleum, tregulv med plastsjikt og andre tette sjikt som legges på betonggulv hindrer fukt i betonggulvet å komme ut i innendørsluften. Betongplaten vil da bli våt under belegget. Limsjiktet og organiske materiale forøvrig vil bli fuktig og vått og føre til skade. Tette sjikt på kantelementene (sokler) over bakkenivået hindrer på samme måte uttørking mot det fri. Store mengder fukt vil dermed forbli i betongen. Tresviller blir ofte fuktige og kan bli angrepet av mugg og lignende. Pussesjiktet på kantelementene (soklene) kan få frostsprengninger fordi fukt kondenserer bak pussen og fryser til is.
 

Feil ved nedløp fra takrenner

 Taknedløp avsluttes ofte for høyt over bakkenivået eller mangler utkastere. Resultatet av det blir at vannet lager groper inntil kantelementene (sokkelen). I disse gropene blir det stående vann som blir sugd opp av betongen. Dessuten spruter vannet opp på kantelementet (sokkelen) og fasadekledningen.
 Kun en av fuktkildene som er beskrevet ovenfor kan være tilstrekkelig for å gi huseiere problemer. Mange hus har vært utsatt for nesten samtlige fuktkilder på en gang.

Drenering av kjeller og grunnmur

Drenering av kjeller og grunnmur som gir varige resultater

Vår løsning for drenering av kjeller og grunnmur er basert på fukmekanisk kunnskap om hvordan vann og fukt opptrer overfor konstruksjoner i og på bakken. Mer enn 30 års erfaring med bruk av ISODREN ligger bak.  Metoden oppfyller alle forskriftens krav til drenering, fuktsikring og energisikring og innfrir alle krav i TEK10. Les gjerne her om SINTEFS forskning og hva den sier om dreneringsløsninger for kjeller og grunnmur med ISODREN.

Et dreneringssystem består av 4 komponenter

  • Drensrørene
  • Drenerende og kapillærbrytende sjikt
  • Filterduk
  • Et egnet utløp for vannet

Dreneringssystemets enheter skal sikre at alt vann føres vekk fra konstruksjonen. Derfor er det viktig at det drenerende sjiktet også er kapillærbrytende. Det vil hindre vann i å arbeide seg oppover eller innover mot mursålen og kjellerveggene. Dreneringens oppgave er altså:

  1. Å lede rennende og stående vann i grunnen vekk fra konstruksjonen.
  2. Å hindre kapillærkreftene i å føre vann inn mot konstruksjonen.

Med et porevolum på minst 35 % er dreneringskapasiteten til ISODREN-platen 2000 liter/minutt/kvm i liggende stilling (gulv). I stående stilling, langs vegger og grunnmurer, er kapasiteten minst 200 liter/minutt/lengdemeter vegg. Dette gjør ISODREN-platen svært egnet for nettopp drenering av kjeller og grunnmur – tatt i betraktning at man samtidig oppnår isolering og radonsikring (ved bruk av godkjent membran over betongen).

1. KLARGJØR KJELLERVEGGEN/GRUNNMUREN

Enten det gjelder drenering av kjeller og grunnmur – eller isolering og fuktsikring, er fremgangsmåten den samme:

Nye vegger renses og poretettes. Ved eventuell utstikkende såle, bygges det opp en hulkil langsetter veggen. Da er det klart for legging av drensrørene og montering av ISODREN-platene.

Last ned vår 12 siders MONTERINGSVEILEDNING-2016.pdf  (2,6 MB).

Gammel vegg graves opp og renses.  Ved feil eller skader på gamle drensrør, erstattes disse med nye. Dersom drensledningen kan senkes uten at det er fare for setningsskader er det en fordel, dette redusere vannpåkjenningen og dermed også det kapillære oppsuget i konstruksjon. Dreneringsnivået er det nivået der vannet i bakken går inn i slissene på et drensrør.

Deretter skal veggen rengjøres fra tette sjikt som vil hindre uttørking. Ved evt. utstikkende såle, kan du se hva du bør gjøre her i vår12 siders MONTERINGSVEILEDNING-2016.pdf (2,6MB).

Her finner du all vår dokumentasjon for drenering og isolering av kjellere, plate på mark mv. 

 

2. LEGG DRENERINGEN DYPT NOK

Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen når det gjelder drenering av kjeller og grunnmur. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. 80 % av kjellere som trekker vann gjør det ikke på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen.

Regelen er derfor at fra den øverstliggende slisseåpningen på røret skal det være minst 10 cm opp til underkant av mursålen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.

Ved å drenere som over, vil vannspeilet aldri komme høyt nok opp til at vann vil trekke inn i muren. Dreneringsrørene skal legges ut med et meget svakt fall i bunnen av sjakta – 1mm på 1meter er faktisk nok (1:1000). Legg kun et tynt avrettingslag under rørene (pukk/grov singel str.11/16mm). Dette er et viktig bidrag til sikker og varig drenering av kjeller og grunnmur.

Last ned vår 12 siders MONTERINGSVEILEDNING-2016.pdf (2,6MB) her.

 

3. MONTER ISODREN-PLATENE PÅ VEGG OG EVENTUELT SÅLE

Legg minimum 100 mm tykk ISODREN-plate fra grunnmursålens underkant og opp til ca. 50 -100 mm under ferdig bakkenivå. ISODREN platene som er selve veggdreneringen –sjiktet som hindrer vann å nå inn til konstruksjonen – skal så beskyttes med en filterduk slik at platene ikke tettes over tid og dermed mister sin drenerende funksjon. Platene festes tett i tett fra bunnen av med kun en festeplugg midt på hver plate.

Last ned vår 12 siders MONTERINGSVEILEDNING-2016.pdf (2,6MB) her

 

4. LEGG PUKK OG FILTERDUK RUNDT DRENSRØRENE OG PLATENE

Pukk/grov singel str.11/16mm legges i 20 -30 cm tykkelse over drensrørene og dekkes med filterduk. Filterduken skal ikke være vevd, men fiberbasert, og den skal ha en vekt på 135g/kvm. Avslutt veggduken mot platens ytterkant og overlapp med ny toppduk/ mindre flak som festes mellom plate og vegg og går ned over veggduken. Dermed er veggduken fri til å bevege seg med massene som legges inntil – og slipper å gå i stykker. Figuren viser yttervegg i kjeller riktig drenert og isolert med ISODREN. Filterduken hindrer drenerende masser og isodrenplatene i å bli tilsmusset og tett over tid. Her er illustrert en kjeller uten bærende såle, men prinsippet er det samme for kjellermur med såle, slik som i den øverste tegningen.

 

5. MONTER DEKKLIST 

På toppen av ISODREN-platene monteres en dekklist mot veggen, som skal overfylles med jord tilslutt når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at listene må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Tett med silikon langs listen når den er montert.

Last ned vår 12 siders MONTERINGSVEILEDNING-2016.pdf (2,6MB) her.

Bortsett fra selve gravearbeidet er dette hva du trenger for å utføre ikke bare drenering av kjeller og grunnmur, men samtidig også isolering og fuktsikring:

Verktøy:

  • Børste til rengjøring av vegg. For evt. fjerning av gammal tettsjikt kan en vinkelsliper med stålbørste eller sandblåsingsutstyr brukes.
  • Bormaskin med 10 mm/160 mm bor til ISODREN festeplugger og 5mm/50mm til ISODREN spikerplugg
  • Kniv eller fintannet sag til kapping av plater og list.
  • Hammer
  • Fugemasse-pistol

Materiale for grunnmuren:

  1. ISODREN plate 60-95 kPa avhengig av dybden på kjellerveggen
  2. ISODREN festeplugger 100-200mm avhengig av tykkelse på ISODREN sjiktet
  3. ISODREN filterduk
  4. ISODREN filterdukkappe
  5. ISODREN dekklist
  6. ISODREN spikerplugg til dekklist
  7. ISODREN tettmasse for dekklis
  8. ISODREN plastfolie

Dreneringsmateriell:

  1. Dreneringsrør 110 mm
  2. Flexi dreneringsbend
  3. Inspeksjonskum 110 mm T-rør
  4. Inspeksjonsrør 110 mm
  5. Kumlokk 150 mm
  6. 11-16 mm pukk til fylling rundt dreneringsrør og min. 250 mm på siden og over.
  7. Husk dreneringskum! Slik at alt vann ledes vekk fra bygningen ut i kommen.

Prisen for ISODREN-systemet avhenger av dybde og lengde på samlet mur. Gjør en mengdeberegning av ditt prosjekt og send det til våre forhandlere, så vi de prise dette spesifikt for deg. Se også mengdeberegning skjema for ISODREN her. Ta i betraktning at samtidig med at du har drenert kjelleren har du også sikret deg full kontroll på tre andre områder: Full kontroll på energien (kjelleren er isolert), full kontroll på fukten (platene er dampåpne slik at fukt vandrer ut av veggen, samtidig som platene også er kapillærbrytene – slik at vann ikke trekker opp i eller inn i veggen).

Kontakt nærmeste forhandler så hjelper de deg. Her finner du forhandlere som har ISODREN og det du trenger til drenering av kjeller og grunnmur.

Informasjon
Isodren
Hvor kjøper jeg ISODREN®?
Se alle forhandlere
Full kontroll på vann, fukt, energitap og radon med ISODREN®
Copyright © ISODREN 2023